Røður 2016

  • Mentanarvirðislønir landsins 2016 - 25. januar 2017

    Listin er tíðarbær og tíðarleys

    Røða hjá Rigmor Dam, landsstýriskvinnu í mentamálum, til handan av mentanarvirðislønum landsins fyri 2016 á Seglloftinum á Tvøroyri, 25. januar 2017

    Gott kvøld øll somul -

    Hetta seinasta mikukvøldið í januar heiðra vit tey, ið fáa mentanarvirðislønir landsins fyri undanfarna árið. Vit eru komin saman á hugnaliga Seglloftinum við gamla Kgl. Handilin her á havnarlagnum á Tvøroyri. Í kvøld koma vit væl út um bryggjukantin, tí Kringvarp Føroya sendir beinleiðis frá handanini bæði í útvarpi og sjónvarpi – vælkomin øll somul.

    Seinastu árini hava mentanarvirðislønir landsins verið handaðar á føðingardegi William Heinesens – men so er ikki í ár – ikki tí at William Heinesen ikki longur er tíðarbærur, men av tí at norðurlendsku mentamálaráðharrarnir síðsta vikuskiftið vóru savnaðir í Londum til setanina av norðurlendska mentanarfestivalinum Nordic Matters. Føroyar vóru sjálvandi umboðaðar á hátíðarhaldinum, sum markeraði byrjanina á festivalinum á Southbank Centre, sum liggur við ánna Thames í London. Festivalurin Nordic Matters, sum bjóðar fram norðurlendska mentan og list í London alt hetta árið, er eitt gott høvi at varpa ljós á føroyska mentan og list - og hjá føroyskum listafólkum at gera vart við seg uttan fyri Føroyar.

    Í kvøld hátíðarhalda og heiðra vit mentan og list í Føroyum og vit skulu handa tríggjar virðislønir. Tær eru Mentanarvirðisløn Landsins, sum verður latin føroyskum mentafólki sum tøkk fyri útint listarligt avrik, Heiðursgáva Landsins, ið verður latin fyri at hava virkað til frama fyri mentanarlig virði, sum hava týdning fyri føroyska mentan, list og mentanararv og Virðislønin til ungt listafólk, sum í ár verður handað fyri sættu ferð. Eg vóni og vænti, at vit fáa eitt gott kvøld saman. Karmarnir eru einastandandi og hugnaligir, Kringvarp Føroya spennir seg út og sendir beinleiðis frá tiltakinum, og umframt røður og heiðursrøður fara vit at hoyra og síggja framførslur frá føroyskum listafólkum.

    Gerið so væl!

    ___

    Eftir handanina:

    Tá mentanarvirðislønirnar fyri 2015 fyri einum ári síðan, á føðingardegi William Heinesens, vóru handaðar í Norðurlandahúsinum, varð samstundis avdúkað, at landið hevði fingið í varðveitslu eintak av skaldsøguhandritinum ”Den Yderste Tid” eftir William Heinesen. Handritið er nú í varðveitslu á Landsbókasavninum, sum um ein mánaða, tann 23. februar, fer at hava eitt tiltak við fyrilestrum, upplestri, tónleiki og framsýning um handritið, sum ongantíð var givið út.

    Í Dimmalætting tann 6. januar í ár viðger bókmentafrøðingurin Bergur Rønne Moberg eitt annað skaldsøguhandrit hjá Williami Heinesen, sum heldur ikki varð givið út. Tað er skaldsøguhandritið “Baalet”, sum er til skjals á Kgl. bókasavninum í Keypmannahavn. Í greinini í Dimmalætting viðger Bergur Rønne Moberg listaligu tilgongdina hjá Williami. Tað gingu um 30 ár frá tí at hann gav út sítt fyrsta yrkingasavn, til hann kundi arbeiða sum rithøvundur burturav. Tí hóast hann verður mettur sum fremsti rithøvundur, ið Føroyar hava átt, so var tað ikki fyrr enn við skaldsøguni “De fortabte spillemænd”, sum kom út í 1950, at William Heinesen fekk sítt veruliga frambrot sum rithøvundur.

    List á høgum listaligum stigi kann hava eina tunga og trupla tilgongd. Og í nógvum førum er tað bara treiskni og áhaldni hjá listafólkunum fyri at takka, at tey ikki eru givin á hondum, og hava valt sær aðra yrkisleið, men hava tvíhildið um dreymin um, at yrkislistaleiðin við tíðini kanska – og bara kanska – fer at geva so mikið av sær, at tað fer at bera til at liva av henni.

    Tí hóast William Heinesen framvegis er tíðarbærur og bøkur hansara eru tíðarleysar, so er tað eyðsæð, at tað tók honum drúgva tíð at menna seg til tann framúrskarandi rithøvund hann varð, og sum hann seinni varð heiðraður fyri við eitt nú Bókmentavirðisløn Norðurlandaráðsins, Sonningprísinum og Norðurlendska Prísinum hjá Svenska Akademinum.

    Man kann siga, at listin er tíðarbær og tíðarleys, men hon tekur tíð!

    ___

    Herfyri fylti Listafólkasamband Føroya, LISA, 35 ár. Tá LISA varð sett á stovn, var tað við tí fyri eyga at bøta um korini hjá yrkislistafólkum í Føroyum. Og hóast ein kanning, sum LISA gjørdi síðsta heyst, vísir eina dapra mynd av livikorunum hjá listafólkum í Føroyum, so eru tað tó fleiri føroysk listafólk í dag enn fyri 35 árum síðan, sum kunnu liva av síni list.

    Orsøkin er fyri ein part, at marknaðurin hjá føroyskum listafólkum ikki longur er avmarkaður til Føroyar. Teirra pallur er allur heimurin. Føroysk listafólk skapa, sýna og framføra film, tónleik, bókmentir, myndlist, palllist, design og arkitektur um allan heim  - og tað í tali og dygd sum er ófatilig.

    Men tað hevur týdning, at eisini listafólk, sum velja at liva og virka í Føroyum, kunnu gera tað undir mannsømiligum korum.

    Tað er við tí í huga - at bøta um umstøðurnar hjá yrkislistafólkum - at landsstýrið hevur gjørt av at styrkja Mentanargrunn Landsins komandi trý árini. Endamálið er at geva yrkislistafólkum umstøður at savna seg um sína list í eitt longri tíðarskeið. At listafólk hava góðar umstøður er ikki bara listafólkunum sjálvum at frama. Íløgur í mentan og list skapa ringar í vatninum, sum eru øðrum vinnum at frama, eitt nú ferðavinnu, matstovu- og gistingarhúsvinnu, útgávu- og handilsvinnu. Fyri ikki at tala um, at eitt livandi mentanarlív er týðandi fyri trivnaðin í okkara samfelag, og er viðvirkandi til, at ung fólk velja at búseta seg í Føroyum - og at kanska onkur av teimum tekur sær tíð at skapa tíðarbæra og tíðarleysa list!

    Eg fari ikki at avdúka nakað gloymt ella goymt handrit í kvøld, men gleðast um, at tað grør um gangandi fót í føroyskum mentanarlívi. Eisini her í Suðuroy, har síðsta hond er við at verða løgd á nýggja mentanarhúsið Saltsiloina. Vit gleða okkum til at síggja og uppliva úrslitið!

    Í kvøld hevur pallurin verið á hugnaliga Seglloftinum í søguliga bygninginum hjá T.F. Thomsen á havnalagnum á Tvøroyri, har vit hava heiðrað nøkur av Føroya fremstu mentanar- og listafólki, og nøkur av Føroya dugnaligu listafólkum hava ríkað okkum við framúr góðum framførslum.

    Takk fyri í kvøld!

  • Evnisdagur fyri nývald og fráfarandi skúlastýri - 21. januar 2017

    Góðu skúlastýrislimir

    Tit eru fólkavald í eini fólkaræði, fólkaskúlanum at frama. Hetta eru trý gylt hugtøk, fólkavald, fólkaræði og fólkaskúlin. 

    Fólkaskúlin er grundstøði undir allari útbúgving og læring, men hann er eisini grundstøði undir okkara fólkaræðið og, ikki minst, okkara norðurlendsku vælferð. 

    Tað er ikki av tilvild, at Norðurlond eru millum tryggastu, ríkastu, friðarligastu, javnastu og mest framkomnu samfeløg í heiminum, og tað er ikki av tilvild at vit hava ein ókeypis og rúmligan skúla fyri øll, høg og lág, har fakligheit og trivnaður ganga hond í hond.

    Fólkaskúlin er ongin tilvildarlig uppfinning. Skúlin er og skal alla tíðina vera í støðugari menning, so hann livir upp til dagsins krøv og dagsins tørv, samstundis sum vit mugu at halda fast í, at vit fáa onga læring uttan trivnað, og ongan trivnað uttan læring. 

    Flokkurin er eitt minisamfelag, har næmingarnar venja sínar fólkaræðisligu førleikar frá fyrsta degi. 24 børn verða sett inn í ein kassa í níggju ár, og har skulu tey læra at halda hvønn annan út, at samstarva og at mennast saman. Væl vegleidd av einum flokslærara, sum kennir næmingarnar, ikki bara fakliga, men eisini persónliga. 

    Hví hava vit floksstovur, og ikki fakstovur? Tí flokkurin er miðdepilin. Hví bólka vit ikki næmingar eftir førleikum? Tí vit duga øll okkurt, men ongin dugir alt. Hví vilja vit hava skúlan fyri øll? Tí øll eru partur av fólkinum, og skulu vit fáa eina blómu til at blóma, skulu vit ikki broyta blómuna, men umhvørvið, hon veksur í. Hví skulu vit hava læraraútbúgvin skúlafólk? Tí tað snýr seg ikki bara um fak, men eisini um pædagogik, didaktik og sálarfrøði. Hví brúka vit ikki fleiri royndir enn vit gera? Tí tá er vandi fyri, at vit leggja og stóran dent á alt tað, sum kann mátast, og ikki alt hitt týdningarmikla, sum hendir millum menniskju, og sum ikki letur seg máta. 

    Skúlin fyllir næstan alt í lívinum hjá børnum, og tí skulu foreldur og skúli eisini samstarva um, hvønn skúla børnini fáa. Foreldrini eiga børnini, og vilja teimum alt tað besta, og foreldrini og heimini ávirka eisini børnini mest. Kanningar vísa, at 70% av tí, sum børn læra frá 0 - 12 ár, læra tey frá foreldrunum. Og kanningar vísa eisini, at børn, hvørs foreldur eru virkin og áhugað í skúlanum, spyrja um skúlan, og taka lut í skúlatiltøkum – tey bønini læra betur. 

    Sum sagt, so ganga trivnaður og læring hond í hond, og barnið skal hava hóskandi avbjóðingar, sleppa at royna sínar førleikar bæði fakligar, menniskjansligar og hugsjónarligar, og skal mennast í einum tryggum og rúmligum sosialum felagsskapi. Hetta krevur nógv av okkum øllum, ið varða av fólkaskúlanum, men við felags stevi, har rúm er fyri ymiskleika, at seta orð á fatanir og góðkenna hugsanir hvør hjá øðrum, røkka vit langt. 

    Skipanin við skúlastýrum skal tryggja foreldraávirkanina á skúlan. At foreldur, sum vilja mynda, taka lut og ábyrgd og ávirka tann lokala skúlan, kunnu bjóða seg fram og verða vald at umboða foreldrarøddina. Við broytingini av fólkaskúlalógini í 97 varð hesin týdningur av foreldraleiklutinum viðurkendur, og ásett var, at skúlastýri skal vera á øllum sjálvstøðugum skúlum í kommununi. Hetta var eitt stórt fólkaræðisligt framstig, tí sjálvandi skal skúlin eisini myndast av teimum heimum og virðum, sum børnini koma frá. 

    Skúlastýrið hevur bæði eftirlit við og skal tryggja at mannagongdir verða gjørdar fyri skúlans virksemi. Skúlastýrið er við til at mynda skúlan, at skapa tann serstaka profilin, sum skal eyðkenna júst okkara skúla. Skúlastýrini eiga at vera ein samstarvspartur hjá skúlastjórunum í teirra arbeiði at leiða og fáa skúlans arbeiði at virka á fullgóðan hátt, at lyfta í felag og skapa góðar umstøður og virðing fyri skúlans arbeiði. Tað er hetta arbeiði vit skulu vera felags um.

    Eitt er at vit brynja skúlastýrini til sítt arbeiðið. Men skúlaleiðslurnar mugu eisini duga at brúka skúlastýrið á skilagóðan hátt. Tí fara vit í summar undir at førleikamenna skúlaleiðslurnar við einari skúlaleiðaraútbúgving í námsfrøðiligari leiðslu, sum verður boðin út á Setrinum í samstarvið við diplomútbúgvingina á Handilsskúlanum. Her fara leiðslurnar eisini at nema sær kunnleika um fruktagott skúlastýrisarbeiðið. 

    Men hvat kann eitt skúlastýrið? Og hvat skal eitt skúlastýrið ikki fáast við? Hetta er nakað av tí, sum vit fara at umrøða í dag, soleiðis at tit, nývaldu skúlastýrislimir, verða val ílætnir til hetta týdningarmikla álitisstarv.

    Góðu tit, eg ynski tykkum hepna hond við arbeiðinum og samstavinum um tann góða skúlan fyri okkara børn.

    Takk fyri.

    Framløga hjá Rigmor Dam, landsstýriskvinnu, á evnisdegnum

  • Próvhandan í Tekniska skúla í Klaksvík - 16. des. 2016

    Røða hjá Rigmor Dam, landsstýriskvinnu, í sambandi við próvhandan og at nýggi Tekniski skúlin í Klaksvík verður tikin í nýtslu

    Eg takki fyri, at eg eri boðin við til hesa serligu hátíðarløtu!

    Fyrst fari eg at heilsa tykkum, sum hava staðið sveinaroyndina í dag. Hjartaliga til lukku við royndini og við sveinabrævinum, sum tit eisini skjótt fara at fáa.

    Abbi mín í móðurætt hevði stóran elektromekaniskan verkstað í Hornabø í Havn. Tað var eitt serligt livandi og røkið umhvørvi við nógvum lærlingum. Teir gjørdu m.a. fyrsta neyðstreymsagregatið til Landssjúkrahúsið í 50-árunum. Í dag taka vit fyri givið, at okkara sjúkrahús hava neyðstreym, men einki er ein sjálvfylgja. Nógv – ótrúliga nógv - kunnu vit takka góðum handverkarum fyri.

    Ofta taka vit hesa fakligheit fyri givið. Vit hava rennandi vatn, vit hava streym, og vit hava tól. Okkara vinna hevur framkomin framleiðslutól, og okkara heilsuverk hevur eitt høgt tænastustøði. Nógv av okkum liva bara í hesum veruleika uttan at geva okkum far um tann lærdóm og tað handverk, sum liggur til grund fyri øllum hesum, sum ger lív okkara lættari, longri og stuttligari.

    Tøkniliga menningin hevur verið øgilig í mínari livitíð. Og tað at læra til elektrikara ella maskinsmíð í dag er ikki tað sama sum tað var fyri bara fáum árum síðan. Men tað er ikki bara tøknin, sum er broytt. Okkara møguleikar at velja okkum útbúgving og lívsleið eru eisini broyttir kollveltandi. Í dag kunnu tey ungu tíbetur sjálvi velja, hvat tey vilja lesa, læra og gera.

    Eitt av aðalmálunum í mínari politisku hugsjón er, at øll menniskju skulu hava frælsi. Øll menniskju eiga at hava frælsi frá fátækt og kúgan, og øll menniskju skulu hava frælsi at menna síni skapandi evni og møguleikar í felagsskapinum.

    Fyrr skuldi tú arbeiða við tí, sum pápi og abbi tín gjørdu, eisini um tú ikki hevði hug ella hegni til tað. Í dag er øðrvísi, í dag kanst tú velja at arbeiða við tí, sum pápi tín og abbi tín hava arbeitt við. Men tú kanst eisini lata vera. Tú kanst fara, har hugurin dregur teg, og tú kanst dyrka tíni egnu talentir.

    Arbeiðslívið fyllir nógv. Vit brúka okkara ljósastu livitímar til tað yrkið, sum vit hava valt okkum, og tí hevur tað serligan týdning, at vit fáast við nakað, sum gevur meining fyri okkum. At vit sleppa at takast við tað, sum okkum dámar, og sum vit duga at fáast við. At vit sleppa at brúka og menna okkara talent.

    Tit hava lært eitt yrki, og tit hava lært tað væl. Tað er ein fantastiskur møguleiki. At sleppa at blíva dugnaligur til eitt fak. At blíva úrmælingur, meistari, til tað, sum einum dámar. Tá verður arbeiðsgleðin til lívsgleði.

    Tað at hava eitt fak og ein førleika við sær í tilveruni, er ein hin størsta gávan. Tí arbeiðið gevur okkum ikki bara møguleikar at brúka okkara talent, men gevur okkum eisini eitt materielt frælsi, sum í grundini setur okkum frí sum menniskju, sum gevur okkum frælsi frá fátækt og kúgan, ja, gevur okkum satt lívsfrælsi.

    Fortreytin fyri hesum er, at vit hava eitt væl ment útbúgvingarverk, sum leiðir ungdómar inn á røttu hill, tað veri seg tann bókliga ella handliga vegin – ella okkurt heilt annað harímillum, til dømis listavegin ella ítróttar- ella tónleikavegin. Okkara uppgáva sum samfelag er at geva fólki umstøður at blóma við júst teimum gávum, sum tey hava, og sum tey vilja dyrka.

    Tí kunnu vit fegnast um tey ymisligu útbúgvingartilboð, sum hesin skúlin í dag kann bjóða. Nýggi bygningurin hevur latið upp fyri fleiri møguleikum. Tit hava fingið eina nýggja matvøruútbúgving, og umframt Yrkisnám og Gymnasialu tøknibreytina hýsa tit nú eisini Klaksvíkar HF-skeiði. Hetta er stórt framstig, og eg fari at ynskja tykkum hjartaliga til lukku við tí.

    Enn einaferð, góðu elektrikarar og maskinsmiðir. Hjartaliga til lukku við sveinaroyndini og við, at tit skjótt eru lidnir við lærutíðina og fáa tykkara sveinabræv.

    Nógvar leiðir standa nú opnar fyri tykkum. Tit hava ein fakligan førning við tykkum, sum fer at bera tykkum longur á leið, tað veri seg í arbeiðslívi innan tykkara fak, í framhaldandi útbúgving ella í onkrum heilt øðrum. Tí lívið er tykkara, og tit hava frælsi at velja tykkara egnu leið.

    Enn einaferð takk fyri, at eg var boðin við.

  • Hósvíkar kirkja umbygd og vígd - 11. desember 2016

    Røða hjá Rigmor Dam, landsstýriskvinnu, í sambandi við hátíðarhaldið, tá Hósvíkar kirkja var tikin í nýtslu og vígd

    Fyrst av øllum vil eg takka fyri, at tit hava boðið mær við til endurvígsluna og hátíðarhaldið, nú kirkjan er umbygd. Tað er mær ein heiður og ein gleði at sleppa at vera við í hesi stóru løtuni saman við tykkum.

    Gott er at bíða eftir góðum”, sigst, og eisini “Leingi er tað, ið væl skal vera”; men eg eri nú rættiliga vís í, at fleiri ferðir hesi seinastu árini vildu tit ynskt tykkum eitt sindur minni av tí góða í so máta J

    Nú á døgum liggja vit undir fyri eini øðiligari politiskari korrektheit, sum minnir nógv um pátrúgv: Vit mugu fyri alt her í verðini ikki nevna summi av lívsins viðurskiftum við røttum navni. – Eitt nú er tað ikki gott at viðganga, at vit hava trupulleikar. Nei, avbjóðingar er tað rætta orðið!

    Vit hava stórar avbjóðingar og smáar avbjóðingar; men viðganga at tær eru truplar, ella at tað er hart ella svárt, nei tað mugu vit fyri alt í verðini ikki!

    Og hugsa vit um Hósvíkar kirkju, so mugu vit siga, at her hava avbjóðingar verið líka frá fyrsta degi, tá ætlanin var at byggja kirkju. Tað var við tógvið stríð, at tað eftir ein lítlan mansaldur yvirhøvur kom so langt sum at nøkur kirkja varð bygd. Byggingin gekk heldur ikki heilt eftir ánni tá, og vit mugu ásanna, at eisini nú, tit fóru undir hesar tiltrongdu ábøturnar og umbyggingina, so vóru avbjóðingarnar nógvar – nógv fleiri, enn nakar kundi hugsað sær frammanundan!

    Men hóast allar trupulleikarnar, so hava tit hildið á. Hóast hóttaføll hava tit hildið fast í vónini, og tit hava dag um dag gjørt tykkara part, og meira enn tað, fyri at koma á mál.

    Tað er tað, sum um er.

    Halda fast í trúnna um, at tað ber til, halda fast við vónina um at tað fer at bera til, og halda á at virka í kærleika til kirkjuna. Tað røkkur ómetaliga langt – og tí kunnu vit í dag hátíðarhalda saman við tykkum, at nú eru tit komin á mál.

    Men tað ber ikki til, bara at royna og vera tolin, og kempa seg fram móti einum máli, sum vísir seg at liggja nógv fleiri ár inni í framtíðini, enn ætlanin var. Sum tit hava upplivað í ríkiligt mát, so skulu vit eisini liva og virka – og summi eisini doyggja – meðan bíðað verður. Eisini her hava tit á ein heilt einastandandi hátt megnað veruliga at taka trupulleikan og gera nakað við hann: Tit eru til dømis landskend fyri, hvussu heilt einastandandi skjótt, friðarliga og effektivt tit megna at rigga bygdarhúsið um, ta lítlu løtuna, meðan fylgið er á kirkjugarðinum, so at alt er klárt til ervi, tá fylgið kemur aftur úr kirkjugarðinum!

    Megna til at halda fast við slíkar samstarvshættir og slíka professionalismu, nú karmarnir eru blivnir so nógv betri, so eru av sonnum góðir dagar fyri framman fyri kirkjuliga lívið her. Og her hugsi eg ikki um góðu, bæriligu karmarnar, men teir livandi steinarnar, sum gera innihaldið.

    Men um vit nú skulu dvølja við karmarnar eina løtu – og tað hava vit eina góða, vakra og loksins eisini væl úr hondum greidda orsøk til at gera í dag – so kunnu vit kanska spyrja, um tað er rætt at brúka so nógva tíð, orku og pening til kirkjubygningin, tá vit nú vita, at

    “Harrin ei býr í húsum teim,

    sum mannahendur her gera”

    og at

    “templini øll um allan heim

    kunnu hans dýrd ikki bera”

    Skulu vit? Tað er ein stórur og viðkomandi spurningur.

    Nú eru vit í teirri hepnu støðu, at í fólkakirkjuni hava vit ikki fyri neyðini at vera samd um spurningar sum hendan, men fyri mær er einki at ivast í, svarið er eitt heilt greitt “ja”!

    Vit kunnu ikki gera nakað fyri at upphevja Gud. Vit kunnu ikki gera bygningar, sum kunnu rúma ella hýsa Gudi; men so eru tað vit. Vit eru so jarðbundin, so ítøkiliga bundin at okkara tilveru her og nú, og okkara stúran fyri og stremban móti morgindegnum, at vit hava brúk fyri øllum, sum kann peika okkum á Gud og á trúnna.

    Ella vit kunnu eisini siga tað soleiðis, at tá vit nú – sum teir fáfongdu skapningar vit eru – so ella so brúka so nógva tíð og orku, og so nógvan pening, til at pjøssa og pynta uppá okkum sjálvi, okkara ego og okkara image,  og tá vit vita, hvussu nógv ið vanar, siðvenjur og karmar hava at týða fyri okkum, og hvussu nógv tey ávirka okkum, hava vit so ikki eisini eina sjálvsagda skyldu til at gera okkum karmarnar soleiðis, at teir stuðla okkum, hjálpa okkum og halda okkum til, til at savna og hugsavna okkum um tað allar týdningarmesta – tað sum røkkur út um tíð og stað, og peikar inn í ævinleikan? 

    Fyri meg er tað sjálvsagt, at svarið er jú, tað hava vit. Tí er kirkjan: Tann siðbundni formurin, siðvenjurnar, ritualini, tann forsvarliga grundaða boðanin og tann bæriligi kirkjubygningurin nakað av tí besta, sum vit eiga í okkara samfelag.

    Tí er tað, at vit av álvara hava orsøk til at gleðast, og vera øllum teimum takksom, ið so ella so hava givið sítt íkast til, at kirkjan nú stendur her, størri, sterkari, bæriligari og vakrari enn nakrantíð fyrr.

    Og sum sagt: Takk fyri at eg slapp at vera við í hesi stóru hatíðarløtu tykkara.

    Takk fyri.

  • Móttøka fyri Paulivar Andreasen - 24. november 2016

    Heilsan frá Rigmor Dam, landsstýriskvinnu, til Paulivar Andreasen, fráfarandi skrivara í Mentanargrunni Landsins

    Á móttøku í Námi 24. november 2016

    Góði Paulivar!

    Kæru tit øll sum higar eru komin saman at heilsa upp á fráfarandi skrivaran í Mentanargrunni Landsins.

    Síðan eg var smágenta hevur skrivarin í Mentanargrunninum itið Paulivar Andreasen.

    Eg kann siga, at næstan alla mína livitíð hevur Mentanargrunnurin verið Paulivar Andreasen og Paulivar Andreasen hevur verið Mentanargrunnurin.

    At síggja til: stillur, friðarligur, spakførur. Og arbeiðssamur sum fáur.

    So er næstan alt sagt.

    Høvuðsstarv hansara hevur verið at vera lærari á Venjingarskúlanum, har hann  undirvísti í føroyskum.  Tey eru ikki so fá ímillum ár og dag, ung og gomul, sum Paulivar hevur lært føroyskt, og á serligum skeiðum, sum Fróðskaparsetrið skipaði fyri fyrr í tíðini, undirvísti hann harumframt eisini útlendingum í føroyskum.  Hetta eru nógv ár, áðrenn orðið integrasjón varð uppfunnið.

    Umframt hetta hevur Paulivar eisini skrivað skúlabøkur, og hann hevur týtt og rættlisið ein hóp av føroyskum bókum.  - Alt málið og mentan okkara at frama.

    Alt hetta eg her havi nevnt - saman við tolsemi og framúr góðum røkiskapi – hevur gjørt hann toppkvalifiseraðan til at røkja uppgávuna sum skrivari í Mentanargrunninum í 30 ár. Takk fyri tað!

    Paulivar tók við sum skrivari í grunninum í 1987, og 10 ár eftir hetta stóð í einum áliti um føroyskan mentanarpolitikk, at mælt var til, at játtanin til Mentanargrunnin skuldi vaksa upp í 15 mió kr. eftir fáum árum.

    Hetta vóru tankar tá ið tíðini.

    Enn í dag er samlaða játtanin ikki komin upp á helvtina av hesi upphædd. Men framvegis er ætlanin hjá núsitandi samgongu at gera nakað við hetta málið. Og hesum arbeiða vit við í løtuni.

    Stórt sæð er hetta  myndin av umstøðunum, sum hava verið galdandi á mentanarøkinum  – eisini fyri Mentanargrunnin – øll árini, Paulivar hevur  virkað sum skrivari grunsins.

    Tá ið soleiðis er, er tað líkamikið, hvørjum tú arbeiðir við, ella hvar tú arbeiðir. Og tað er eisini líkamikið, um tú arbeiðir við mentan, list, heilsu, undirvísing o.s.fr.

    Trupulleikin er ikki at siga “ja”, trupulleikin er at siga “nei”.

    Hetta kynstrið hevur Paulivar dugað til fyrimyndar.

    Eg veit væl, at tað er torført at arbeiða við einum máli, tá ið tú ikki hevur ta neyðugu játtanina at arbeiða við. Men hevur tú evnini at røkja uppgávuna, kanst tú eisini røkka langt. Hetta seinna hevur Paulivar so dyggiliga sannført okkum øll um síðan 1987.

    Góði Paulivar!

    Fyri Føroya landsstýri fari eg at takka tær fyri tíðina og fyri alla ta arbeiðsorku, tú hevur lagt í at virka fyri, at Mentanargrunnurin øll árini hevur havt gott orð á sær.

    Við skiftandi formonnum og nevndarlimum, við skiftandi landsstýrum og ikki um at tala við eini ørgrynnu av umsøkjarum og umsóknum øll árini, hevur tú megnað at siglt millum boðar og sker, og kortini hevur tú  - eftir øllum at døma - varðveitt skinnið á nøsini.

    Trúfesti títt móti grunninum hevur havt ómetaligan týdning. Takk hevur tú uppiborið fyri tað!

    Eg ynski tær alt tað besta í framtíðini.

    Takk fyri.

  • Kærleikskúlan 2016

    Røða hjá Rigmor Dam, landsstýriskvinnu, í sambandi við avdúking av, hvør hevur  gjørt ársins kærleikskúlu

     

    Góðan morgun.

    Fyrst vil eg takka Dugna fyri hetta lívsjáttandi átak, sum varpar ljós á bæði føroysk listafólk og at vit øll hava javnbjóðis atgongd til arbeiðsmarknaðin.

    Og takk fyri, at eg fekk møguleikan at vera við í morgun.

    Ymiskt er, hvussu lívið lagar seg. Fyri nøkur er tað ein sjálvfylgja at sleppa til arbeiðis hvønn morgun, fyri onnur er tað ein fjarur dreymur at hava ein gerandisdag við arbeiðsuppgávum og starvsfeløgum.

    Men norðurlendska vælferðarhugsjónin er, at vit hava eitt solidariskt samfelag við javnbjóðis rættindum til øll. At vit skapa eitt samfelag – og ein arbeiðsmarknað – fyri øll.

    Kærleikskúlan er sum einstaka menniskja. Vøkur og skroypilig. Ansa eftir henni, at hon ikki brotnar.

    Kærleikskúlan er ein vøkur áminning í hesu gávutíð. Ein áminning um at virðismeta tey gávuríku listafólk, sum vit hava. Ein áminning til arbeiðsgevarar og øll okkum onnur um at vísa sosiala medábyrgd. Og ein áminning um, at bara í felag kunnu vit skapa eitt rættvíst samfelag fyri øll.

    Dugni eigur ein týðandi leiklut í hesum arbeiðið. Við arbeiðsvenjing, endurbúgving og umskúling geva tit menniskjum atgongd til eitt gerandislív við uppgávum, samfelagi og menning. Tit styrkja arbeiðsførleikarnar hjá fólki, so tey verða betur før fyri at fáa eitt innihaldsríkt lív, og tit eru í tykkara samskifti við arbeiðsgevarar við til at rúmka arbeiðsmarknaðin.

    Og takk fyri, at tit á hendan hátt knýta arbeiðslívið og listalívið saman, og varpa ljós á hesi bæði um somu leið.

    Kærleikskúlan myndar bæði tað góða arbeiðslívið, sum gevur okkum nakað at liva av, og tað fína listalívið, sum gevur okkum nakað at liva fyri.

    Hetta er áttanda árið, at tit lata eitt listafólk sniðgeva eina Kærleikskúl, og áttanda ferð at tit handa fyrstu kúluna til eina sosialt fyrimyndarliga fyritøku ella einstakling, sum hevur gjørt eitt serliga arbeiði fyri, at samfelagið eisini skal rúma teimum, sum hava skerdar møguleikar.

    Hini árini hava listafólkini verið Astri Luihn, Astrid Andreasen, Edward Fuglø, Zacharias Heinesen, Hansina Iversen, Sigrun Gunnarsdóttir og Tróndur Patursson. Og tey sum hava fingið handað fyrstu Kærleikskúluna hesi árini eru Smyril Line, Anna-Karin Kjeld, Brennistøðin á Hjalla og IRF, Leila Solmunde, Munin, Snorri Brend og Kemilux.

    Nú gleða vit okkum til ársins avdúking.

    Takk fyri at eg kundi vera við.

    Takk fyri tað arbeiðið tit gera í Dugna.

  • Havnar Harmonikufelag 10 ár - 22. oktober 2016

    Røða hjá Rigmor Dam, landsstýriskvinnu, í sambandi við veitslu leygarkvøldið 22. oktober 2016.

    Havnar Harmonikufelag 10 ár

    Góðu harmonikuspælarar, góðu limir í Havnar harmonikufelag, góðu gestir, góðu harmonikufjepparar.

    Hjartaliga til lukku við 10 ára degnum. Eit ljóðførisfelag, sum fyllir 10 ár, er ikki gamalt, og harmonikan er heldur ikki so gomul.

    Tónleikur er mentan, tónleikur er lív, og tónleikur er samvera. Tí er tað so týdningarmikið, at vit saman halda lív í tónleikinum, at vit spæla og syngja saman, og at vit seta nýggjar kreftir við.

    Sum landsstýriskvinna í mentamálum er tað mín ábyrgd, at landið ger sítt til, at vit hava eitt fjølbroytt tónleikalív, at børn og ung hava møguleika at læra at spæla ljóðføri og at stuðla orkestrum og áhugafeløgum.

    Men tað verður ongantíð landsstýriskvinnan einsamøll, sum fer at halda lív í føroyskum tónleiki. Og tað fer heldur ikki at vera nakar einstakur harmonikuspælari, sum fer at tryggja framtíðina hjá føroyskum harmonikutónleiki. Tí hóast vit megna nógv einsamøll, so eru vit altíð sterkari og betri, tá vit virka saman við øðrum, tá vit eru í samanspæli við onnur.

    Tí er tað mær ein gleði  at vera við til at hátíðarhalda 10 ára føðingardagin hjá tykkum í Havnar Harmonikufelag. Tit eru dømi um samanhald og um, at hóast vit kunnu spæla einsamøll – og tað kann ein harmonikuspælari jú – so blíva vit uppaftur betri av at spæla saman við øðrum. Tað eru áhugafeløg sum tit, sum halda lív í føroysku harmonikubjølgunum.

    Samstundis fegnist eg um, at føroyskur ungdómur hevur møguleika at ganga til akkordeon í musikkskúlaskipanini. Tí tað er í samspælinum millum áhugan og lærdómin, millum leik og lærd, og millum tað siðbundna og tað nýhugsandi, at neistar kveikja nýggjar brandar. Tað er hesin hátíðardagur tykkara eisini gott dømi um við sangløtuni í gjárkvøldið, klassisku perlunum seinnapartinum og so øllum samanspælinum í kvøld.

    Aðrastaðni tosa tey um heim við klaver. Í Føroyum hava tað altíð verið fleiri heim við harmoniku. Tí vekir harmonikan kenslur hjá flestu føroyingum. Nógv okkara minnast okkurt ávíst, tá vit hoyra harmonikuspæl. Vit minnast mammubeiggjan, sum altíð tók harmonikuna fram, tá hann kom heim av túri. Og vit minnast luktin av nýbakaðari kaku, tá mamman lurtaði eftir harmonikusending leygardag.

    Harmonikan er fólkslig. Vit hava harmonikudans, harmonikuhugna og serligar harmonikutónleikasendingar. Harmonikan er eisini kvennkyn, og tað riggur onkursvegna væl. Hon er kensluborin og fleirraddað, hon hevur bleytan bjølg og tungu av stál. Og so er hon so mobil, altíð klár at fara í býin, og hevur tú hana við, so veitst tú, at veitslan verður góð.

    Í 1962 segði eitt plátufelag um tónleikin hjá Beatles: "We don't like their sound, and guitar music is on the way out." Plátufelagið vrakaði Beatles, tí teir vóru so yesterday. Tvey ár seinni vóru teir altjóða stjørnur. Tað er ringt at spáa, serliga um tónleikin. Í gjár spurdi Niels Olsen í morgunsendingini: ”Er tað nakar sum tímir at fara eftir einum dreingi, sum spælir harmoniku?”

    Hann helt, tað var lættari hjá dreingjunum, sum spældu guittar. Men hvat vita vit um framtíðina? Tey ungu í akkordeonorkestrinum hjá Tórshavnar musikkskúla eru í øllum førum kul. Og The Old Cranks eru ikki minni hugtakandi.

    Enn einaferð: Hjartaliga til lukku við teimum 10 árunum.

    Takk fyri, at vit vóru boðin við!

    Og má tykkum verða langt lív laga!

  • Nýggi skúlin í Skopun - 15. oktober 2016

    Røða hjá Rigmor Dam, landsstýriskvinnu, í sambandi við, at nýggi skúlin í Skopun / uppíbygningurin var vígdur leygardagin 15. oktober 2016

    Góðu skopuningar og øll, sum eru komin saman til hesa hátíðarløtu, nú nýggi skúlin verður vígdur og sýndur fram.

    Fyrst fari eg at ynskja øllum tykkum, sum varða av skúlanum, kommunustýri, leiðslu, lærarum, næmingum og foreldrum, ja øllum skopuningum, hjartaliga til lukku við nýggja tilbygninginum.

    Sum landsstýriskvinna í undirvísingarmálum fegnist eg um, at arbeiðið at byggja hevur gingið so væl. Frá tí at gongd veruliga kom í verkætlanina í fjør, hevur arbeiðið gingið bæði væl og skjótt, og nú kunnu vit standa her í snotiligu hølunum og fegnast um góðu umstøðurnar, sum skúlabørnini í Skopun hava fingið.

    Áðrenn útbyggingina hevði skúlin tríggjar stovur. Nú hava tit seks, umframt stovu til heimkunnleika og nýggj vátrúm og vesi við brúsu.

    Hetta má gera mun. Bæði fyri næmingar og lærarar.

    Og tað hava tit uppiborið.

    Steinbjørn B. Jacobsen sigur í yrkingini ”Vøkstur”:

    Alt upplivað og lisið

    Livir og veksur

    skjýtur nýggjar nálir

    Og skúlin er – og eigur at vera – eitt satt vakstrarhús.

    Tað er í hesum bygningi, at framtíðin hjá Skopun verður myndað og formað. Tað er í teimum fyrstu skúlaárunum, at menningargrundarlagið verður lagt og týdningarmestu læruførleikarnir verða grundfestir, og tað er her, í skúlanum, at vit øll hittast. Skúlan eiga vit øll, í felag, og í honum læra vit at samstarva og luttaka í sosiala felagsskapinum á jøvnum føti við onnur.

    Einki stendur í stað. Heldur ikki skúlaskapur.

    Skopuningar hava mangan verið undangongufólk. Tað liggur kanska í tí at vera niðursetubygd. Kirkjuráðið í Skopun var millum tey fyrstu, sum søktu um loyvi at brúka føroyskt mál í kirkjuni. Tað var millum Skopun og Sands at fyrsti vegurin varð gjørdur millum tvær føroyskar bygdir. Eisini í dag tora tit at ganga undan, tit tora at seta krøv – um havnaútbygging og tunlar. Og tit gera eisini vart við tykkum innan kreativu vinnuna, tí tit eiga ein av okkara fremstu filmslistafólkum, leikstjóran Sakaris Stóra.

    Jóannes Dalsgaard sigur í yrkingini ”Framtíðin”:

    ”Framtíðin kemur ikki av sær sjálvari

    hon má skapast

    hon má takast

    frá teimum sum hava tikið sær einkarrætt

    til hennara.”

    Einki stendur í stað. Men eingin menning kemur av sær sjálvum.

    Skúlin í Skopun hevur fylgt væl  við tøknligu menningini, tit hava samvirknar talvur í hvørjari stovu, og hvør næmingur kann hava sína egnu teldu. Í dag fegnast vit um, at skúlin eisini er dagførdur, tá tað kemur til fysisku karmarnar. Sum eg havi skilt, so er stórur partur av arbeiðinum gjørdur av handverkarum úr Skopun, og tað kunnu tit vera stolt av. Tit flyta bygdina frameftir, tit skumpa undir menningina.

    Mín vón er, at nýggi skúlin verður við til at stimbra bæði menning og trivna. Bæði millum næmingar og lærarar. Og í bygdini sum heild.

    Til síðst vil eg takka Skopunar kommunu fyri at raðfesta skúlan og læringina. Takk fyri, at tit hava gjørt neyðugu íløguna, sum skuldi til, fyri at skapa góðar undirvísingarkarmar fyri børnini, sum ganga í 1. til 5. flokki í Skopun.

    Og takk fyri, at eg og maðurin vóru boðin við til hátíðarhaldið.

    Hjartaliga til lukku!

  • Arktiskur vísindamálaráðharrafundur í Washington - 28. sept. 2016

    Statement by Ms Rigmor Dam,

    Minister of Education, Research and Culture, Faroe Islands

    (Theme 4: Arctic Science as a Vehicle for STEM Education and Citizen Empowerment)

    Mr Chairman, fellow research ministers, ladies and gentlemen,

    I would like to begin by thanking the US Government and the White House for taking the initiative to organize this important event.

    It is an honour for me as Minister of Education, Research and Culture in the Faroe Islands to join the discussion here today, together with our neighbours and partners.

    Faroese participation and expertise in Arctic research and monitoring covers a range of areas, from flora and sea birds, marine biology, oceanography and climate change, to environmental pollution and radiation monitoring, as well as human health, social development and governance.

    Like other nations and communities in the Arctic, the Faroese economy, society and very way of life is closely connected to, and highly dependent on the natural environment.

    The commonalities we share with other circumpolar communities provide an excellent basis for focused and effective international research cooperation in our region. And such cooperation is not only necessary, but absolutely vital for small countries - like ours.

    We have specialized and highly relevant contributions to make, through collaborative and comparative projects. And it is precisely through this collaboration, that we can develop and expand our limited resources, in ways that reach far beyond individual research projects.

    The Faroe Islands are proud to be partner in the EDU-ARCTIC project. Its focus and aim is to use Arctic research to contribute to the science education curricula all across Europe. It aims to encourage students aged 13 to 20 to pursue a career  in science, technology, engineering and mathematics (STEM). EDU-ARCTIC uses interactive, innovative online tools that allow everyone to use Arctic research as a teaching tool in secondary school education in Europe. The possibilities for distance learning and online education are becoming more and more relevant to the Faroe Islands as well as to the rest of the Arctic region.

    Faroese institutions of higher education offer several educational programmes relevant for Arctic cooperation, in fields such as natural sciences, the social sciences and maritime affairs. The University of the Faroe Islands takes part in a number of international cooperation agreements with Arctic partners.

    Last year, as part of the University of the Arctic network, the new international and interdisciplinary master program called West Nordic Studies, Governance and Sustainable Management, was launched. This new master program provides students with a unique opportunity to take part in shaping our region.

    The EDU-Arctic project and the West Nordic Studies program are just two of the many programs and projects with strong Faroese participation.

     

     

    Mr. Chairman, Ministers, ladies and gentlemen

    I would like to end by emphasizing that the Faroe Islands have both a lot to gain and a lot to give through active research collaboration across the Arctic.

    Our country may be tiny in terms of population and land mass. However our maritime area is very large, placing us among major coastal states.

    Our location in the Northeast Atlantic, where the cold waters from the high Arctic converge with the warm currents from the Gulf stream, has long since been recognized as globally important for observing and modelling climate change.

    We are pleased to provide scientific expertise to the international research and monitoring efforts related to oceans and climate change.

    On a daily basis we learn frightening news about a changing climate and the consequences of a thawing arctic. This plants fear and shakes our democracy. Our heritage to our young generations must be to maintain a high level of general education as a base for citizen empowerment for a sustainable governance of our environment. We must incite hope and pass on the gift of science and education so our young generations obtain a strong resilience to cope with change.

    We do not want our participation in Arctic research to focus on how small or remote we are. We want to show the world and our own future generations that size and distance are not our disadvantage. They are a reality allowing us to contribute with science and knowledge of vital importance to the future of our planet.

  • Færøsk undervisningspolitik - 20. september 2016

    Færøsk undervisningspolitik - fra børnehave til ungdomsuddannelser

    Minister Rigmor Dams tale til NLS sektormøde den 20. september 2016

    God morgen!

    Ærede forsamling!

    Først vil jeg byde vores nordiske gæster velkommen til Færøerne og takke for, at jeg har fået muligheden at fortælle jer lidt om det færøske undervisningssystem og -politik.

    Min tilbagevendende påstand er, at den nordiske folkeskole er selve hjertet i vores demokrati, ja, den er blodet, der løber i årerne i den nordiske model.

    Den oprindelige idé var ikke tilfældig: Vi tager en gruppe af 6-7 årige børn fra alle samfundslag og putter dem ind i en klasse, hvor de skal lære at rumme hinanden på godt og ondt de kommende 9 år, vejledt af en voksen, der kender dem næsten lige så godt som forældrene… Den fasttømrede klasseenhed og selve  klasselærerfunktionen er derfor ikke tilfældige. Det lille demokratiske minisamfund som klassen jo er, er en genspejling af det omkringliggende samfund, hvor fællesskabet også er afgørende, idet vit i hvert fald ønsker at rumme og tåle hinanden uanset økonomisk baggrund, etniske tilhørsforhold, køn, farve, tro eller seksualitet.

    Derfor er vores undervisnings- og uddannelsespolitik fuldstændig afgørende for selve demokratiet og velfærden, der jo bygger på et velorganiseret arbejdsmarked, ligestilling mellem kønnene, solidaritet og et højt oplysningsniveau.

    Så selv om samfundet er i stadig forandring og vores uddannelsesystem hele tiden skal følge med, skal vi være bevidste om, at vi har med den mest sårbare del af vores demokratiske system at gøre, når vi laver ændringer og reformerer på uddannelsesområdet.

    Det er min første og fremmeste opgave som undervisningsminister, at daginstitutioner og skoler, pædagoger og lærere og deres ledere har de nødvendige forudsætninger og rammer til faglig og pædagogisk fordybelse og udvikling.

    Her på Færøerne ligger ansvaret for områderne både hos land og kommuner. Bygninger og materialer hører under kommunerne, ligesom personalet i daginstitutionerne. Landet har derimod personaleansvaret i folkeskolen. Denne fordeling fungerer i det store og hele godt, men kræver selvfølgelig et godt samarbejde mellem land og kommuner, for at få det optimale ud af ressourcerne.

    Det er i dag et år og en uge siden den nuværende regering underskrev koalitionsaftalen, og jeg blev kultur- og undervisningsminister.

    I vores valgprogram havde vi i Socialdemokratiet flere løfter vedrørende undervisnings- og uddannelsesområdet:

    Vi ville give børnehaver og skoler bedre forhold.

    Vi ville øge uddannelsesstøtten til 12 måneder (den er i dag 11 måneder).

    Vi ville bygge et færøsk campus ved at samle universitetet og kollegieboliger.

    Vi ville øge uddannelsesstøtten til studerende forsørgere

    Vi ville oprette flere uddannelser – både boglige og erhvervsrettede

    I koalitionsaftalen står der blandt andet, at:

    Vi satser på disse tre hovedområder:

    Kompetenceudvikling af lærere og ledelser

    Produktion af nyt færøsk undervisningsmateriale

    Trivsel og mobning.

    Derudover vil vi skabe større samarbejdsenheder mellem skolerne lokalt, og give alle børn tilpas faglige udfordringer.

    Løsgivne timer skal bruges på skoleområdet, og specialuddannet personale skal have bedre muligheder for at bruge sine kompetencer.

    God undervisning og livslang læring er fundamentet under et veludviklet samfund. Uddannelse og forskning har derfor høj prioriet for regeringen. Vores evner at deltage i demokratiet skal styrkes igennem skole og uddannelse.

    Ligestilling skal sikres for alle borgere. Alle skal have mulighed for at skabe sig et lykkeligt liv ud fra egne forudsætninger og evner, og alle skal have mulighed at deltage og tage ansvar i samfundet. Dette sikrer social og kulturel mangfoldighed, der skaber trivsel og skaberlyst.

    Vores regering har lovet at gennemføre store reformer inden for fiskeindustrien og sundhedsområdet, en pensionsreform er på vej, og vi forbereder i øjeblikket en folkeafstemning om en ny færøsk forfatning.

    Men vi har ingen planer om de store reformer på uddannelsesområdet. Dog er uddannelse, kultur og forskning højpriorietetområder for regeringen, og at vi skal til at evaluere de to store reformer, der er gennemført inden for ungdomsuddannelserne de sidste år – både de gymnasiale og erhvervsuddannelserne.

    Daginstitutionsområdet

    Vi har som landsmyndighed overordnet pædagogisk ansvar – både for skole og daginstitutionerne. De fleste børn går i børnehave til de fylder 7 år, og vi har ingen aktuelle planer om ændringer af dette – børn starter aldrig for sent i skolen, men ofte for tidligt. Vi har ikke en landsdækkende ordning med førskole, men kommunerne kan tilbyde førskoletilbud.

    De aller fleste færøske børn går i daginstitution, og Kulturministeriet har ansvar for at udstikke pædagogiske målsætninger på området.

    Daginstitutionsloven er fra år 2000, og noget af det første, som jeg som minister gjorde, var at underskrive et sæt vejledende pædagogiske målsætninger for daginstitutionerne.

    Disse pædagogiske målsætninger er forankret i den demokratiske folkeånd, og skal styrke børnenes evner og muligheder for demokratisk deltagelse og medindflydelse på eget liv. Barnets behov er udgangspunktet for alt arbejdet, og bag målsætningerne ligger et børnesyn, hvor omsorg, leg, kultur og læring er en helhed.

    Målsætningerne understreger daginstitutionerneres kulturelle, samfundsmæssige og menneskelige udviklingsopgave, og formålet er at give ledere og ansatte rammer at arbejde indenfor, og inspiration til at udvikle det pædagogiske arbejde. Målsætningerne skal også informere forældre og myndigheder om, hvad en daginstitution skal omfatte.

    Barnets søgen, undren og nysgerrighed er udgangspunkt for det daglige arbejde, og barnet skal lære at sætte ord på egne behov og respektere andres. Ledelser og ansatte bør bruge og italesætte Fns børnerettigheder, hvordan disse skal forstås, og betydningen af disse i den daglige praksis.

    Den kommende måned distribueres de nye vejledende pædagogiske vejledninger til alle børnehaver og pædagoger på Færøerne, og det er mit håb, at de vil skabe udgangspunkt for fruktbare pædagogiske samtaler, og derved også styrke børnenes trivsel og udvikling i de færøske dagtilbud.

    Folkeskolen

    Folkeskolen er en grundsten i vores demokratiske samfund, og den færøske folkeskole har stadig det gode liv som fremmeste målsætning. Derved er vores folkeskole ikke blot en forberedelse til et virksomt arbejdsliv – eller forbrugerliv, hvis jeg skal være lidt grov.

    Det er i folkeskolen, at vi bliver dannet til samfundsborgere, det er i høj grad her vi lærer de sociale spilleregler, og grundlæggende faglige færdigheder, som skal bære os videre i livet.

    Forskning viser, at der er en signifikant sammenhæng mellem trivsel i folkeskolen og livskvalitet senere i livet. Derfor er målet, at folkeskolen er et sted, hvor børn og voksne trives og rammerne for læring og motivation er i højsæde. Eleverne skal lære at følge sine egne drømme og interesser, men også samarbejde og have respekt for hinandens forskelligheder.

    Selv om vi ikke har planer om de store reformer på undervisningsområdet, så er det vigtigt, at vi hele tiden har folkskolen højt oppe på vores politiske prioriteringsliste, og at vi regelmæssigt evaluerer, hvordan det står til pædagogisk og fagligt, og i hvor høj grad skolen lever op til krav og forventninger, som vi som samfund har. Vi er ikke gode nok til dette i øjeblikket, men har i stor grad arvet evalueringssystemer, der har været indført i Danmark af skiftende faglige paradigmer og/eller politiske vinde. Således er vores målstyringsredskaber ikke politisk eller fagligt forankret her på Færøerne, og bliver derfor heller ikke brugt optimalt.

    De seneste år har der været meget fokus på, om vi skal have store eller små skoler, vi har diskuteret valgmuligheder i de ældste klasser, og vi har indført nye læreplaner og nye eksamensformer. Alle disse tiltag skal evalueres, og det arbejder vi med. Men jeg har savnet de mere overordnede pædagogiske diskusioner, hvorfor gør vi som vi gør, og hvori fremmer det læring? Så den del skal vi styrke.

    Et skolepolitisk hovedsikte er derfor styrkelse af den lokale pædagogiske forskning. Som jeg plejer at sige:

    Hvis tingene ikke fremmer læring, skal vi droppe dem.

    Krav til registrering og dokumentation skal give mening for lærerens faglige virke, eller skal vi droppe det.

    Og hvis vi ikke bruger resultaterne fra nationale tests og Pisa, skal vi hellere droppe dem!

    Færøerne er et lille samfund med en lille administration. Det betyder, at vi ikke er helt så hurtige med reformer som de andre nordiske lande. Det kan både være en svaghed og en styrke. En styrke, fordi vi har mulighed for at lære af andres fejl og forhåbentlig kan holde os væk fra de værste faldgruber, og en svaghed, da vores skolesystem måske ikke bliver dagført så hurtigt, som det bør i en omskiftelig og hyperkompleks verden, der er præget af globalisereing, sosiale netværk og teknologisk udvikling.

    Kvalificeret ledelse og efteruddannelse

    Hovedingrediensen i den gode skole er de gode lærere, og forudsætningen for at den gode lærerpraksis er en ledelse, der er i stand til at skabe de nødvendige pædagogiske og faglige rammer. Ledelsen skal skabe et trygt lærings- og arbejdsmiljø. Ledelsen har ansvar for, at skolens miljø er karakteriseret af samarbejde, faglighed og pædagogisk ansvarlighed.  Og ledelsen skal skabe rammer, således at den enkelte lærer får den nødvendige rum til faglig refleksion og sparring, og at læringen i den enkelte skolestue afspejler fælles visioner om trivsel, læring og udvikling. Det er ledelsens opgave at skabe en fælles forståelse og fælles ejerskab i skolens arbejde.

    Det er et stort ansvar og det kræver kvalificeret ledelse. Derfor har jeg taget initiativ til en desideret færøsk skolelederuddannelse – en uddannelse i pædagogisk ledelse, læring og administration. Uddannelsen skal kvalificere skoleledere og give teoretisk og metodisk indblik i det at lede læring, i personaleudvikling og styrkelse af skolen pædagogisk og didaktisk.

    Efteruddannelse af lærere er også vigtig. Aktuelt er der behov for efteruddannelse af IT-lærere og AKT-lærere (adfærd, kontakt og trivsel). Den hurtige udvikling indenfor digitale undervisningsmidler og digitale eksamener gør ikke behovet for IT-lærere mindre akut. Og skal trivsel være en integreret del af det daglige arbejde i skolen, så skal vi dække behovet for AKT lærere.

    I foråret arrangerede kultur- og undervisningsministeriet et tema om trivsel og mobning i folkeskolen med oplysning og foldere til alle skoler, og hvor alle lærere i hele landet var samlet til et fælles arrangement. Det ser jeg som en af fordelene ved at vi er få og små, at vi kan samle alle lærere og ledelser. Så det gentages til foråret.

    Vi har også iværksat tiltag inden for det specialpædagogiske område. En bekendtgørelse om specialundervisning og specialpædagogisk støtte er klar til at blive sat i kraft.

    Specialskolen, Skúlin á Trøðni, skal evalueres og forbedres. Specialtilbud i de enkelte folkeskoler bliver udbygget og koordineret, og eksamensforholdene for elever med særlige behov skal organiseres bedre.

    Sprogudvikling og samfundsfag

    Som demokrat, ligger børns sproglige udvikling mig meget på sinde, og jeg har som undervisningsminister sat mig for at iværksætte en landsdækkende kampagne, der skal styrke børn og unges sproglige udvikling. Sproget er en vigtig faktor i den enkeltes udvikling og handlingsduelighed. Sproget er et demokratisk redskab, som vi har brug for i vores kommunikation, læring og tænkning. Den sproglige udvikling har også stor indflydelse på vores evner til at læse. Børnehaven og skolen står ikke alene, når det gælder børns sproglige udvikling. Forældre, familie, medier, biblioteker og andre kulturudbud spiller også en rolle. Men det er vigtigt, at lærere er deres rolle bevidst, og at vi samarbejder om at styrke den sproglige udvikling. Vi må give børn tilpas sproglige udfordringer, vi skal snakke MED børn, give dem læselyst, og skabe relevant og interessant materiale til formålet. Vi har allerede øget bevillingerne til bogudgivelser, en arbejdsgruppe forbereder i øjeblikket kampagnen, og kommende år bliver det muligt at søge om midler til formålet.

    Den demokratiske dannelse bliver, som jeg har sagt, grundlagt i skolen. Det sker både igennem den sproglige udvikling og igennem fællesskabet i den brede, folkelige skole. Det skal også ske fagligt i undervisningen. Den demokratiske tankegang skal være en del af fag som færøsk og historie. Men for at styrke elevernes samfundsmæssige dannelse og faglige kunnen, har vi valgt at indføre samfundsfag som et separat fag i de ældre klasser. Samtidig har vi sat gang i produktion af undervisningsmateriale til faget.

    Ungdomsuddannelser

    For at lette overgangen fra folkeskole til ungdomsuddannelserne, har vi indført studieplaner, der går fra første år i folkeskolen til og med sidste år i ungdomsuddannelserne. Derudover har vi indført en masteruddannelse for vejledere i hele skolesystemet, som ud over at tilbyde eleverne bedre vejledning også skal skabe en sammenhæng gennem hele uddannelsessystemet.

    I 2012 fik vi på Færøerne én gymnasial uddannelse i stedet for det almene gymnasium, handelsgymnasiet og det tekniske gymnasium, som I nok kender fra jeres hjemlande. En lov for hele gymnasieområdet blev sat i kraft med seks forskellige retninger. Tilknyttet loven er flere bekendtgørelser og 100 nye studieplaner, som er skrevet i samarbejde med faggrupper fra området.

    Både gymnasiet og erhvervsuddannelserne har nye ordninger, og de første studenter er nu kommet igennem de ny systemer. Derfor har vi nu taget initiativ til evalueringer af reformerne.

    Til forskel fra børnehaveområdet og folkeskolen, så ligger ansvaret for de fysiske rammer om de gymnasiale uddannelser hos regeringen.

    De andre ungomsskoler på Færøerne ligger i Suderø, Vestmanna, Kambsdalur og Klaksvig. Alle skoler har rimelige nye bygninger. I Kambsdal har man restaureret og fået en ny tilbygning i forbindelse med at det almene gymnasium og det lokale handelsgymnasium er lagt sammen til en institution. I Klaksvik er det forhenværende HF – nu en forberedelsesretning - flyttet ind i Tekniske Skole, som også rummer en teknisk gymnasieretning. Skolen har været igennem en gennemgående restaurering med en ny tilbygning og skal ud over de to gymnasiale retninger også rumme en ny fødevareuddannelse.

    I Torshavn har vi haft tre ungdomsuddannelser, det almene gymnasium, handelsskolen og erhvervsskolen. Disse er nu lagt sammen til en institution, Glasir, som snart flytter ind i en ny, stor bygning.

    Byggeprojektet Glasir er i øjeblikket Færøernes største byggeprojekt, og de knap 20.000 m2 skal rumme ca. 1400 elever og lærere. Glasir har fået en ny rektor og er begyndt at fungere som en fælles institution. Dette projekt er nok det mest spændende man kan tænke sig, der er enorme udfordringer ved byggeriet aktuelt.

    Men som ved alle andre forhold, så skal det nok ende godt, hvis vi bare holder hovedet koldt og hjertet varmt.

  • Heilsan til Helga Dam Ziska, stórmeistara - 15. september 2016

    Heilsan frá Rigmor Dam, landsstýriskvinnu í mentamálum, til Helga Dam Ziska, stórmeistara í talvi á móttøku í Tinganesi, 15. september 2016

    BRAGDIÐ Í BAKU

    “Hevur tú riddaran á miðjum borði,

    gongur tú vegin, sum riddari skal.”

    Hesa lýsingina av einum framúr góðum telvara, havi eg lisið onkustaðni.

    • Málrættaður, treiskur, tolin, disiplineraður, heilhjartaður, kaldur tá ið tað krevst, vælfyrireikaður, skilagóður, umhugsin, jarðbundin og hevur killerinstinktið tøkt, tá ið hetta er neyðugt.

    Hetta vóru bara nakrar av lýsingunum, sum við eitt komu undan kavi seinnapartin mánadagin 12. september, sohvørt sum linjan millum telvararnar í Baku og fólkið í Varðabrekku alsamt hitnaði.

    Helgi Dam Ziska var vorðin stórmeistari í talvi!

    Dagin fyri mintist allur heimurin 11. september.

    Í Føroyum eru vit farin víðari, og hava skrivað 12. september í søgubøkurnar – sum dagin, tá ið brøgdini verða avrikað.

    Góði Helgi! Úr Mentamálaráðnum ynskja vit tær eisini hjartaliga til lukku við stórmeistaraheitinum.

    • Uttan orð, uttan umsóknir. Uttan rokan og uttan hóvasták stendur tú nú við pappírinum í hondini. Stórmeistari í talvi! GM Helgi Dam Ziska! Ótrúligt!

    Vit vita øll, at hetta hevur ikki bara verið ein dansur á rósum. Onkrar løtur hava eisini verið einsamallar. Hetta hevur kravt nógv tol og nógv treiskni. Og tú hevur sagt nei til nógv annað. Hetta hevur kravt mest av tær sjálvum, tí øll, sum kenna nakað sum helst til talv, vita, at riddarin kann vera balstýrigur, og honum kann vera ringt at stýra.

    Umframt at vera evnaríkur, hevur tú eisini verið tolin og heilhjartaður, treiskur og altíð væl fyrireikaður.

    Á tín stillføra hátt hevur tú, av sonnum, verið maður fyri at sett bispin upp á pláss og kongin skák og mát.

    Góði Helgi! Vit eru ómetaliga stolt av tær. Tú hevur veruliga gjørt títt til, at tað er nógv stuttligari at vera føroyingur í dag enn í gjár.

    Tú hevur gjørt Føroyar størri!

    “Heilsaður verði tú við hesum orði,

    at tær má gangast í livinum væl.

    Hevur tú riddaran á miðjum borði

    gongur tú vegin, sum riddari skal.”

    Mynd: Finnbjørn Vang

  • Markleys útbúgving 2016 - 15. september 2016

    Røðan, ið Rigmor Dam, landsstýriskvinna, helt í Norðurlandahúsinum í sambandi við tiltak "Markleys útbúgving 2016" hósdagin 15. september 2016

    Góðan morgun!

    Norðurlendsku vælferðarsamfeløgini teljast millum heimsins bestu. Her eru fólk tryggast, ríkast og eydnuríkast. Ja, heimsins lukkuligastu fólk verða vit ofta skýrd. Men hvat er tað, sum ger, at vit liggja í  toppinum av heimselituni? Hvør er loynidómurin spyrja tey úti í heimi?

    Eg plagi at siga, at vit útmerka okkum á trimum avgerandi økjum:

    Vit hava ein væl skipaðan arbeiðsmarknað, har menniskju ikki verða trælkað og kúgað, men gjøgnum fakfeløg og arbeiðsgevarafeløg avtala løn og arbeiðskor.

    Næsta fortreytin er javnstøða, tí her í norðurlondum eru bæði kynini á arbeiðsmarknaðinum, soleiðis at vit fáa gagnnýtt øll tey klóku høvdini og allar tær evnaríku hendurnar – her fara talentini ikki til spillis, tey sleppa at blóma.

    Og so hava vit eina væl útbúnað arbeiðsmegi, sum megnar at taka lut í fólkaræðinum og á tann hátt er við til at menna samfelagið fram á leið.

    So loynidómurin er púra almennur og skapar fortreytir fyri einum samfelagi, har menniskjuni kunnu at skapa sær eydnuna, um tey leggja í.

    Tí er mítt politikaramotto eisini: Sleppa menniskjuni ikki at blóma, steðgar samfelagið upp!

    Góðu tit øll.

    Eg takki fyri, at eg sum landsstýriskvinna í útbúgvingarmálum eri boðin at seta útbúgvingarstevnuna “Markleys útbúgving”.

    Hetta er 14. Ferðin, at tiltakið er, og Fróðskaparsetrið og Altjóða skrivstovan hava stóra tøkk uppibornað fyri hetta týdningarmikla átak, sum skal geva okkara ungdómum innlit í útbúgvingarmøguleikar úti og heima.

    Nú er skúlaárið byrjað aftur fyri flestu tykkara. Tit eru mitt í einari miðnámsútbúgving, og nógv tykkara hugsa kanska ikki so nógv um, hvat tit ætla tykkum eftir loknan lestur. Tað er eisini í lagi. Tit skulu eisini njóta tíðina nú. Njóta royndirnar í alisfrøði, njóta týsku mállæruna og njóta at fara við bussinum klokkan minus um morgunin. Beint nú er hetta tykkara gerandisdagur.

    Men næsta summar, so standa tit har. Við húgvu á høvdinum og prógvi í hondini, og hvat so? Hvørjar hurðar eru opnar, og hvat hóskar til tykkara, og hvat skal til fyri at sleppa inn til dreymaútbúgvingina? Allir teir spurningarnir fara at troðka seg á, tá summarið nærkast. Tí hava tit tikið eina pausu frá evnafrøðini, føroysku stuttsøguni, ítróttatímanum og mállæru her í morgun. Í dag snýr tað seg um tykkara framtíð og tykkara val.

    Eg vóni, at tit seta antennurnar á markloysi eina løtu.

    Setrið og Altjóða skrivstovan fara at kunna tykkum um møguleikar bæði her heima og uttanlands, um stuðulsmøguleikar, um spennandi útbúgvingar, um strong upptøkukrøv, um kvotu tvey, um SU og føroyska lestrarstuðulin. Lurtið og leggið tykkum møguleikarnar í geyma. Men minnist eisini tykkum sjálvi. Gloymið ikki egnar dreymar og ynski. Og gloymið ikki Føroyar! Vit vilja tykkum her. Vit vilja hava fleiri at støðast í Føroyum, at nema sær útbúgving í Føroyum og fáa fleiri heim aftur á klettarnar!

    Talið á umsóknum til Fróðskaparsetur Føroya setti met í summar. Næstan 600 fólk vildu sleppa at lesa á Setrinum í ár. Og vit vóna, at tá tit søkja næsta ár, so verða tað uppaftur fleiri, sum vilja lesa í Føroyum. Vit vilja fegin geva tykkum góðar útbúgvingarmøguleikar í Føroyum. Í fjør fekk Fróðskaparsetrið hægri játtan, so tey kundu taka fleiri inn í ár, m.a. til BA í búskaparfrøði og til MA í fólkaheilsu.

    Samgongan hevur eisini sett sær fyri at bøta um korini hjá lesandi í Føroyum. Málið er at fáa føroyska lestrarstuðulin á hædd við tann, sum føroyingar hava rætt til, tá ið teir lesa uttanlands, tað vil siga við tann danska, sum vit jú kappast við á hesum økinum. Í fyrsta umfari er avrátt at hækka studningin til lesandi á hægri útbúgvingum og til forsyrgjarar.

    Vit hava tí skotið upp at hækka játtanina til lestrarstuðul við 6 mió. kr. árliga komandi 3 árini, ella tilsamans 18 mió. kr. Komandi ár verða tær fyrstu 6 mio. kr. brúktar til at hækka lestrarstuðulin 500 kr. mánaðarliga fyri tey, sum eru undir hægri lestri, at forsyrgjarar fáa stuðul allar 12 mánaðirnar í árinum, og at barnastuðulin hækkar eitt vet. Eftir mínum tykki eru hetta alneyðug tiltøk at seta í verk, og eg síggi ikki lestrarstuðul og útbúgving sum eina útreiðslu, men sum eina alneyðuga íløgu í samfelagið.

    Ein onnur avbjóðing, sum vit í samgonguni taka í størsta álvara, er spurningurin um lestrarbústaðir. Í løtuni verður av øllum alvi arbeitt við at skipa eitt føroyskt kampus, sum er eitt lestrarumhvørvi, har lærustovnur, bústaðir, bókasavn og frítíðartilboð liggja tætt við hvørt annað, so til ber at fáa eitt spennandi og mennandi stað, har tey ungu ynskja at vera.

    At okkara Fróðskaparsetur liggur so spjatt, ja, á 10 adressum, skapar onga heild í lestrarlívið, og tí er alneyðugt at vit gera tað so lokkandi og eggjandi hjá teimum ungu, at tey kunnu ikki lata vera við at velja Føroyar. Og eg kann lova, at fyrsta dagin fáa tit nærri innlit í, hvussu líður við fyrireikingunum til eitt veruligt føroyskt kampus, eina lestrarlund, sum eg hava valt at rópa tað. Vónin er, at um nøkur fá ár verða tað ikki súrligar nætur á Oyrasundi, sum tey ungu syngja um, men herligar nætur á Frælsinum ella hvar lestrarlundin endar við at vera.

    Motto’ið fyri hesum degnum um markleysa útbúgving er “Far og lær – nær ella fjar”. Og sjálvandi er tað eisini gleðiligt, at vit hava ung fólk, sum søkja sær vitan uttan fyri landoddarnar, og vit gleða okkum longu til tit koma heim aftur við nýggjum hugsanum og nýggjum mátum at virka og liva. Vit hava brúk fyri nýggjum íblástri, og heimurin liggur opin fyri tykkum.

    Talið av ungum, sum velja at lesa í Føroyum er nógv økt tey seinastu árini. Tíbetur. Tað eru eisini nógv fleiri ungir føroyingar, sum fara til Danmarkar at lesa. Men hóast vit í dag vita nógv meira um møguleikarnar at lesa aðrastaðni enn í Føroyum og Danmark, so er tað talið ikki vaksið nakað serligt tey seinastu árini. Kanska er tað onkur av tykkum, sum skal fara longur út í heim og koma heim aftur við heilt nýggjari vitan.

    Í morgin sita tit aftur á Kambsdali, í Hoydølum og aðrastaðni. Tit fara frá alisfrøðitíma til franska mállæru og so heim at skriva stíl. Men hava tit markleysu antennurnar úti í dag, so tíma tit kanska betur tímarnar í morgin, tí teir eru ikki bara ein løgin blandingur av hugnaligari samveru og meiningsleysum stríði.

    Teir eru eisini eitt stig á leiðini, eitt umfar á bulinum. Njótið dagin í dag, lurtið, spyrjið og forvitnist, og kanska tit hóma gøtuna og síggja dreymin daga undan í sjónarringinum. Tað hava vit brúk fyri, tí tá tit menna tykkara skapandi evni og møguleikar, fáa vit øll eitt betri, ríkari og rættvísari samfelag, sum vit errin kunnu lata yvir til okkara eftirkomarar og teirra børn.

    Og minst til: Fylg dreyminum, ikki streyminum – tað gevur ta sonnu lívsgleðina, sum jú er tað, tað heila snýr seg um, tá ið samanum kemur.

  • Seminar um førleikameting í Føroyum - 31. august 2016

    Røða hjá Rigmor Dam, landsstýriskvinnu, í sambandi við setan av seminari mikudagin 31. august um førleikameting í Føroyum

    Góðu fundarluttakarar, góðu gestir

    Í grannalondum okkara hava tilkomin fólk í mong ár kunnað fingið sínar førleikar mettar og viðurkendar. Hetta hevur gjørt tað munandi lættari og høgligari hjá fólki við lívsroyndum og fakligum evnum og innliti at fáa sær eina formliga útbúgving. Í Føroyum hevur hetta ikki borið til. Lógin um førleikameting varð samtykt á Føroya Løgtingi í 2014. Mentamálaráðið hevur síðan arbeitt við at fyrireika eina kunngerð, og nú eru vit komin so væl áleiðis, at vit kunnu bjóða tykkum til hetta seminarið. Tit eru boðin her í dag, tí tit á einhvønn hátt skulu varða av hesum tilboði og ella skulu útinna førleikametingina.

    Møguleikin at fáa viðurkent sínar førleikar fer at lata útbúgvingarhurðar upp fyri nógv fólk, sum annars ikki høvdu havt mót at flutt seg. Tey flestu - fyri ikki at siga øll - ynskja eina útbúgving, men tað eru ikki øll, sum altíð síggja seg før fyri tí. Skrivstovukonan, sum í sínari tíð ikki fór í læru, tí hon fekk sjúkt barn og ikki hevði mót upp á eina útbúgving. Sjúkrasysturin, sum hevur prógv úr einum landi, hvørs undirvísingarskipan ikki hevur evropeiska góðkenning. Handverkarin, sum ikki hevur prógv upp á sín kunnleika og tí ikki kann søkja inn á hægri útbúgving uttan fyrst at fara í læru í fýra ár.

    Føroyar eru partur av alheimssamfelagnum, føroyingar fáa sær útbúgving og arbeiði aðrastaðni, og vit fáa nýggjar borgarar til landið. Tað er ein fongur fyri okkum, men skal samfelagið fáa sum mest burtur úr teimum royndum og førleikum, sum borgararnir hava, mugu vit menna okkara útbúgvingarskipan við fjølbroyttum og dygdargóðum útbúgvingarmøguleikum fyri allar borgarar, eisini fyri tey, ið tíðliga gjørdust skúlatroytt og heldur valdu at fara í vinnu fyrst. Førleikametingin er ikki eitt útbúgvingarprógv, men hon kann lata hurðar upp til útbúgvingar og prógv, sum annars bara vóru fjarir dreymar.

    Góðir útbúgvingarmøguleikar tryggja bæði einstaklingum, virkjum og samfelagnum størri flytføri, betri menning og eitt størri javnstøðu. Við formligari útbúgving og viðurkendum prógvi fær tann einstaki størri tryggleika á arbeiðsmarknaðinum. Hinvegin, hevur tú ikki prógv, ert tú í støðugum vanda fyri at missa starvið til frama fyri tann borgaran, ið hevur útbúgving og prógv. Førleikametingin skal styrkja ta lívlongu læringina og vera við til at fjøltátta útbúgvingartilboðini. Og so skal førleikameting eisini slóða fyri einum tryggari tilknýti til arbeiðsmarknaðin og fremja eina virknari luttøku í samfelagsmenningini hjá tí einstaka.

    Skulu vit røkka málinum um eina førleikameting, sum er fult á hædd við tær skipanir, sum grannalond okkara hava, krevst ein væl fyrireikað og væl íverksett skipan. Høvuðstátturin og høvuðsmátturin í hesi skipan eru tit, sum á einhvønn hátt varða av okkara útbúgvingum. Tað er ikki nóg mikið við einari lóg og einari kunngerð, tað er eisini heilt avgerandi, at tit, sum eru í skipanini, fáa røttu amboðini, tí tað vera tit, sum skulu taka støðu til, hvørjar hurðar skulu latast upp, og hvussu langt upp tær skulu latast.

    Vit mugu og skulu tryggja, at allir partar hava fult álit á skipanini, so at eingin ivi er um, at ein útbúgving, sum er fingin til vega eftir eina førleikameting, stendur fult mát við eina tilsvarandi útbúgving, sum er fingin til vega á siðbundnan hátt. Dygdin má vera í hásæti, tá fólk skulu førleikametast upp í móti einari viðurkendari og formligari útbúgving, tað veri seg einari yrkisútbúgving ella aðrari ungdómsútbúgving. Førleikametingin skal á ongan hátt vera ein bílig loysn, men vera ein dygdargóð viðurkenning av førleikum, sum fólk veruliga prógva, at tey hava.

    Førleikametingin skal tí skipast í tryggum kørmum við serútbúnum starvsfólkum, sum eru før fyri at meta um førleikar og vegleiða um útbúgvingarmøguleikar, soleiðis at tann einstaki kann kenna seg heilt tryggan við tilgongdina, og arbeiðsmarknaðurin kann hava fult álit á, at niðurstøðurnar eru álítandi og svara til tey krøv, sum eru galdandi fyri tey yrki og tær formligu útbúgvingarnar, sum vit hava. Hetta kann bara gerast í góðum samstarvi við partarnar á arbeiðsmarknaðinum, og vit fegnast tí um ta breiðu undirtøku, sum vit hava í hesum seminarinum, sum er fyrsti liður í arbeiðinum at útbúgva fólk at taka sær av førleikametingini.

    Endamálið er, at vit skulu kunna bjóða førleikameting innan allar okkara útbúgvingar. Tilfeingið er tó avmarkað, og vit hava tí valt at menna skipanina í stigum. Yrkisútbúgvingarnar eru valdar sum fyrsta øki, eina mest tí at her er tørvurin størstur, men eisini tí hetta er eitt fjølbroytt og víðfevnt øki, bæði hvat útbúgving og áhugamálum viðvíkur. Tað ger, at nógvar royndir og vitan verða fingin til vega longu í fyrireikingartíðini, og nógvar avbjóðingar og nógvir spurningar verða settir, sum annars ikki í eins stóran mun høvdu stungið seg upp ella komið undan kavi.

    Tað er Mentamálaráðið, sum myndugleiki, ið stendur á odda við at fyrireika og íverkseta førleikametingina. Men uttan tykkara hjálp røkka vit ikki á mál. Eg fari tí at ynskja tykkum eitt gott seminar.

  • Rúmtekningar í Mentamálaráðnum - 25. august 2016

    Vælkomurøða hjá Rigmor Dam, landsstýriskvinnu, í sambandi við fernisering í Mentamálaráðnum - framsýning hjá Pernille Falch Heinesen við heitinum "Rúmtekningar"

    Tað er mær ein gleði at kunna bjóða vælkomin til ferniseringina hjá Pernille Falch Heinesen, sum er útbúgvin frá gullsmiðsháskúlanum í Keypmannahavn og hevur nomið sær heitið “ædelmetalformgiver”, ella sum tað so hábærsligt ljóðar á føroyskum “dýrmálmssniðgevi”.

    Tað er altíð ein forkunnug løta, tá vit lata upp eina nýggja framsýning her í húsinum. Her hava bæði ungir spírar og viðurkend listafólk sýnt fram. Á veggunum her í Mentamálaráðnum liggur væl fyri at sýna fram í longri tíðarskeið, og hetta er til mikla gleði bæði fyri okkum, ið starvast her, og teimum, sum hava ørindi í húsinum.

    Í dag er tað Pernille Falch Heinesen, ið letur upp framsýningina við heitinum “Rúmtekningar”, og, sum tit síggja, er talan um myndir og smúkkur úr tilfari úr føroysku náttúruni.  Hóast - ella kanska júst tí - at Pernille ikki er uppvaksin í Føroyum, er tað føroyska náttúran og tætta sambandið millum menniskju og náttúru, ið gevur Pernille íblástur, og hon fær við síni sniðgeving náttúru, menniskju, handverk, list og dýrmálm at ganga inn í heildir og at spæla saman á forvitnisligan hátt.

    Pernille sigur um íblásturin, at alt í Føroyum fær dám av náttúruni og hennara bráðlyndi. Í ódnunum sýnir náttúran ørskap og vald, men karga veðurlagið kann eisini skifta til tað vakrasta veðrið í heimi við stilli og hugna. Tað ráa og tað vakra síggja vit eisini í hesi framsýningini, og vit merkja nærleikan og atdráttarmegina hjá føroysku náttúruni. Men við at seta staklutir  sum vomb, vil, horn, skræðu, roðslu og skeljafisk í nýggjar formar saman við silvuri, fær Pernille okkum eisini at síggja við nýggjum eygum og letur upp fyri tí fremmanda í tí kenda og tí marglitta í tí gráa.

    Fantastiskt at tað ber til at brúka okkara náttúrutilfeingi á henda sermerkta hátt!

    Dýrmálmssniðgevin Pernille hevur havt nógvar framsýningar, serliga í Danmark. Hon hevur eisini luttikið á Várframsýningini, bæði 2014 og 2015. Pernille hevur egnan verkstað á Oyrareingjum.

    Eg fari at enda at ynskja Pernille hjartaliga til lukku við ferniseringini, og eg fari eisini at takka næmingunum úr Tórshavnar Musikkskúla, sum spæla fyri okkum.

    Takk fyri.

  • Reisigildi á Glasir - 5. juli 2016

    Rigmor Dam landsstýriskvinna flytur fram røðu í sambandi við at bygningurin hjá Glasir í Marknagili varð reistur 5. juli 2016

    Røða hjá Rigmor Dam, landsstýriskvinnu, í sambandi við at bygningurin hjá Glasir varð reistur

    Góða samkoma

    Longu 3 ár eru liðin síðani fyrsta flagið varð loyst av lendinum og skjøtul settur á stórstu byggiverkætlan í Føroyum. Hóast byggitøkniligar avbjóðingar hava verið á leiðini, hevur bygningurin áhaldin reist seg úr grundini. Eg fari fyrst at takka handverkarum og øllum tykkum, sum hava verið við at lyfta hesa uppgávu, fyri tað megnar arbeiðið, tit hava lagt úr hondum. Uttan tykkara baks og slit var hetta framvegis bert visjónir á pappírinum.

    Visjónir, sum nu eru gjørdar til merkisverda byggilist. Runda skapið á bygninginum hevur eina umfevnandi megi - her fara fólk at finna saman, finna íblástur og at víðka sjónarringin. Hvør hæddin slítur seg leysan úr síni ringrás og toyggir seg út ymsar ættir sum fyri at vísa, at her verður brotið upp úr nýggjum, og at eftir lokna útbúgving stendur heimurin opin at søkja kunnleika og eydnu. Glasklædningurin, sum longu kemur til sjóndar fleiri staðni ber boð um opinleika, og eins og træið Glasir fer hann at lýsa upp og kasta ljós yvir skuggar.

    Eg eri sannførd um, at bygningurin fer at rudda slóð fyri nýhugsan og nýggjum møguleikum, at hann verður karmur um eitt kveikjandi og fjølbroytt lestrarumhvørvi, sum gevur ungdóminum dirvi at droyma stórar dreymar. Neyvan er tað nakar, sum ivast í, hvønn týdning henda verkætlanin hevur fyri okkara ungdóm og fyri okkara samfelag.

    Kære allesammen

    Lad mig have lov til at byde jer hjertelig velkommen at fejre en milepæl i byggeriet af uddannelsescentret Glasir. Det har været spændende at følge, hvordan dette dristige bygningsværk fra første færd i sommeren 2013 er vokset frem til, at murene nu står færdige, og tagkonstruktionen bliver lagt. Det største og mest komplekse stykke byggearbejde i Færøsk skolehistorie har taget form.

    Et imponerende bygningsværk, hvor der er lagt vægt på at vise, hvad materialerne og konstruktionerne kan som arkitektoniske elementer. Bygningen er – som I ved – inspireret af hvirvlen. Hvirvlen er jo et naturfænomen, vi finder over det hele, lige fra de mindste DNA-strenge til galaksernes spiraltåger. Det arkitektoniske afsæt i hvirvlen afspejler på en meget fin måde den dynamik og udvikling, som vil finde sted her i bygningen, og som vil sprede sig videre ud i samfundet.

    En bygning med så krævende konstruktioner fordrer noget særligt – frem for alt faglig dygtighed og engagement. Tak til alle jer, der har været med til at hjælpe projektet igennem de mange faser. En særlig tak til håndværkerne. Dagen i dag er først og fremmest en mærkedag tilegnet jer som tak for veludført arbejde.

    Góðu tit øll

    Eg eri sera fegin um, at vit við hesum bygningi kunnu geva miðnámsskúlunum í høvuðsstaðnum ta rúmd og tign, sum teir hava uppiborið. Tað er eingin ivi um, at hesar felags umstøður fara at geva betri heintleikar, enn skúlarnir høvdu havt møguleika at fingið hvør sær.

    Eg síggi fyri mær eitt skapandi og livandi umhvørvi, har ljósið ikki verður sløkt, tá vanliga undirvísingin er av, men at dyrnar standa opnar fyri almenninginum at savnast um ymisk spennandi tiltøk.

    3 mió. kr. eru settar av til at lisprýða bygningin fyri, lýsingar hava verið í fjølmiðlunum eftir listafólki, og eg gleði meg til at síggja uppskotið, sum lístprýðisnevndin fer at koma við.

    Eg eri ógvuliga fegin um, at arbeitt verður við at finna eina burðadygga loysn fyri upphiting, og eg kenni tað sum eina skyldu, at vit á hesum øki ganga á odda. Henda verkætlanin kann lættliga gerast ein týðandi varði fyri grønar orkuloysnir í Føroyum.

    Eg skal ikki dylja fyri, at hetta er eitt mál, ið leingi hevur ligið mær hjartanum nær. Tí fari eg enn einaferð at takka øllum tykkum, sum á nakran hátt eiga sín lut í, at henda verkætlanin nú er komin so langt: lærarum, starvsfólki og leiðslu á skúlunum, bygginevndini, Landsverki, arkitektum, ráðgevnadi verkfrøðingum, arbeiðstakarum og handverkarum.

    Eg fari at enda at takka mínum politisku starvsfeløgum í landsstýrinum og Løgtinginum og Tórshavnar býráði fyri dyggan stuðul og vælvilja.

    Við hesum orðum fari eg at ynskja tykkum góða eydnu við arbeiðinum frameftir.

    Takk fyri!

  • Próvhandan á Kambsdali - 23. juni 2016

    Røða hjá Rigmor Dam, landsstýriskvinnu, í sambandi við próvhandan á Kambsdali 23. juni 2016

    Góðu studentar!

    Hetta var tað. Trý ár við óteljandi forsømdum sóldøgum. Avboðum til veitslur. Trý ár við nervum og sleikjan fyri lærarum. Við innlatingum, bólkaarbeiði, próvtøkum og beiskum kaffi.

    Í dag sleppa tit at heysta fruktirnar av stríðnum. Men tað hevur vónandi ikki bara verið stríð. Miðnámstíðin er eisini merkt av vinarbondum og inspirerandi lærarum. Eini tíð, har tit hava fingið nógva bókliga vitan, men har tit vónandi eisini lærdu nógv annað. Um lívið, ábyrgd, samstarv, vinarlag, sigrar og niðurløg.

    Nú hava tit tikið – ikki fingið – men tikið! – tykkara miðnámsútbúgving. Hetta var tað.

    Men hvat so nú?

    Eg veit, at tað eru nógv viðurskifti, sum ávirka svarið til spurningin um, hvat tit nú skulu. Karakterir. Dreymar. Vinfólkini. Hvat onnur vænta av tykkum. Karrierumøguleikar. Pengar. Nógv viðurskifti og nógv fólk ávirka tykkum og tykkara framtíðarætlanir í hesum døgum.

    Og nú tit eru til reiðar at royna flogið, ætli eg mær eisini at royna at ávirka tykkum.

    Eg vóni, at tit vilja taka míni orð við tykkum í tí, tit nú fara undir – sama hvat tað so enn endar við at blíva.

    ***

    Tað er ein søga um ein fiskimann, sum ein seinnapart var liðugur við dagsins gerning. Hann sat í fjøruni og gleddist um vakra sólsetrið, tá ein ríkur vinnulívsmaður kom framvið. Hesin bleiv illur um at síggja fiskimannin sita soleiðis og dovnast niðri í fjøruni.

    – Hví ert tú ikki úti og fiskar? spurdi vinnulívsmaðurin.

    – Tí eg havi fingið nokk av fiski fyri í dag. Nú siti eg bara her og njóti lívið og sólseturin, svaraði fiskimaðurin.

    – Jamen, tá tú nú hevur avlopstíð, hví brúkar tú so ikki tíðina til at fiska enn meir? spurdi vinnulívsmaðurin.

    – Hvat skuldi eg gjørt við allan fiskin? spurdi fiskimaðurin.

    – Tú kundi selt hann og keypt tær ein motor til bátin. So kundi tú farið longur út á betri mið at fiskað og fingið meiri – og keypt betri reiðskap. So fært tú enn meiri fisk og enn fleiri pengar. So kundi tú keypt ein størri bát – og at enda kanst tú hava ein heilan fiskiflota, sum tú so kanst selja og tjena eina rúgvu av pengum.

    – Og hvat skal eg so gera eftir tað, spurdi fiskimaðurin.

    – Tjah.. segði vinnulívsmaðurin – So kanst tú geara niður, taka tað róligt og njóta lívið!

    – Jamen tað er jú akkurá tað, eg geri nú, svaraði fiskimaðurin.

    ***

    Hesin at sýna til fátæki og fávitskuti fiskimaðurin hevur eina rúgvu at læra okkum. Eg ynski at geva tykkum tríggjar av teimum mongu boðskapunum, sum kunnu tulkast úr hesi søguni.

    Fyrsti boðskapurin snýr seg um at taka ábyrgd av egnum lívi. At stíga út úr hamstarahjólinum, har onnur seta dagsskránna, og har tit verða tvungin til at renna skjótari og skjótari uttan høvi at hugsa tykkum um. Eins og fiskimaðurin skulu tit heldur gera tað, TIT vilja og skapa tilveruna soleiðis, sum TIT halda hana geva bestu meining.

    Eg veit, at samfelagið eggjar tykkum til at fara skjótastu leiðina gjøgnum útbúgvingarskipanirnar. Tit skulu koma út á arbeiðsmarknaðin sum skjótast, tí tit skulu framleiða, skapa virði og tryggja vøkstur.

    Í grundini nakað tað sama, sum ríki vinnulívsmaðurin vildi hava fiskimannin at gera. Tit skulu vera effektiv, stremba eftir meiri, hugsa um næsta trinið á karrierustiganum og hóska inn í teir frammanundan givu normarnar og rákini.

    Um tað er hetta, tit droyma um og ynskja, so er tað júst hetta, tit skulu gera.

    Men eg ynski eisini at stuðla tykkum, sum verða hildin at vera ør, tí tit ætla nakað annað. Tykkum, sum hugsa nýtt og skeivt, tykkum dugnasomu við dirvi og drive. Tykkum, sum ikki lata tykkum sláa út, tá alt ikki ikki gongur heilt sum ætlað.

    Fyri júst 26 árum síðani lá eg niðurbundin við leidningum og tólum í eini song á føðideildini í Havn. Eg var 18 ára gomul. Yviri í breiða vindeygakarminum sat, ella nærmari lá, sjeikurin við 80’ara yvirskeggi og Bundesligahári. Hann var eisini 18 ár og repeteraði fysik, tí hann skuldi til próvtøku í 3.G dagin eftir. Á songjarborðinum lá mítt egna tilfar – eg skuldi upp í geografi dagin eftir í 1 hf.

    Eg fór ikki upp tað árið – men tað gjørdi sjeikurin, og hann fekk eisini húgvuna tað summarið.

    Og hví sigi eg tykkum hetta? Jú, tí eg veit, at tað er ringt at taka stýringina, tá óvæntað viðurskifti knappliga stinga seg upp. Eg veit, at trýstið á tykkum er stórt. Og eg veit, at tað kann vera ringt at vita, hvat man skal. Nógv hugsaðu helst fyri 26 árum síðani, at tað var synd fyri neyðars ungu mammuna. Lívið var helst liðugt, áðrenn tað í grundini var byrjað. Men eg tók stýringina. Eg tók eisini HF og útbúgving eftir tað. Og nú mín sann eri eg landsstýriskvinna.

    Lívið er tykkara. Og tað eru tit, sum hvørt kvøld skulu møta tykkum sjálvum í speglinum og vera nøgd og glað við tykkara tilveru. Tað ber væl til at náa langt, sjálvt um man ikki ger, sum øll hini.

    Lurtið eftir góðum ráðum og leiðbeiningum, men minnist til, at so banalt, tað kann ljóða, so er hjartað besti gps’arin á flest øllum leiðum. Gangið ikki leiðir, sum ikki kennast rættar.

    Sjálvt um business-ætlanin hjá Vinnulívsmanninum var góð, so var hon ikki røtt fyri Fiskimannin. Hann kendi síni egnu virði. Tilvitað fiskaði hann bara so mikið, sum hann hevði tørv á fyri at klára seg – og tilvitað skipaði hann sín gerandisdag soleiðis, at hann eisini fekk stundir at njóta lívið.

    Hann ráddi sjálvur og livdi, sum hann metti vera rætt. Og eg ynski í fyrsta lagið at ávirka tykkum til at gera tað sama. Eg vóni, at tit taka stýringina av tykkara egna lívi.

    *** 

    Annar boðskapurin í søguni snýr seg um at tora at siga autoritetum ímóti.

    Fiskimaðurin fýrdi ikki fyri at seta spurnartekin við tað, sum royndi, ríki og respekteraði vinnulívsmaðurin segði.

    Og tað hevur ein so ósigiligan stóran týdning, at tit – góðu pisur – eisini tora at seta spurnartekin við alt tað, sum vit eldru, vit politikarar og myndugleikarnir annars halda vera tað einasta rætta.

    Heimurin hevur sæð nógvar ræðuligar avleiðingar av, at menniskju bara blint elta eina hugsjón, ein leiðara ella ein myndugleika. Tað lættasta er jú at vera eltibløðra – at vera partur av tigandi meirilutanum. Tað krevur harafturímóti nógv at stíga út úr blinda liðnum, sum Christian Matras yrkir um:

    Ganga fram í myrkri

    øll tey blindu.

    Ganga ymsar leiðir

    eftir lyndi.

    Eingi hóma miðið

    Fram bert ganga –

    So fer blinda liðið

    Vegin langa.

    Tá ið eg sjálv var í tykkara aldri, var heimurin svartur og hvítur. Hann var býttur upp í eystur og vestur, vinstra og høgra, og tað var líkasum tað. Okkara støðutakan snúði seg í stóran mun um at siga, hvørjum av hesum mann var í parti við. Vit kritiseraðu “tey óndu” og forsvarðu “tey góðu”, og vit gjørdu tað púra ókritiskt og uttan spurningar.

    Tykkara veruleiki er munandi øðrvísi.

    Lokalsamfelagið er nú blivið til globalsamfelagið, og tað kennist, sum vit allatíðina kappast – bæði móti hvørjum øðrum og móti okkum sjálvum. Fyri meg, sum vaks upp í eini sera væl skipaðari antin-ella- tíð, tykist tað sum um upplýsingartíðin nú hevur flutt seg yvir í eina upploysingartíð. Alt gongur skjótt, alt broytist og upploysist - og mitt í meldrinum ganga vit menniskju og royna at finna okkum sjálvi, hvønn annan og eina djúpri meining við tilveruni.

    Hetta hevur skapt ein nýggjan autoritet. Vit hava nú óteljandi serfrøðingar av ymsum slagi, sum forklára okkum samanhangir og sannleikar. Hesir hava gyltar dagar í vitanarsamfelagnum, men vónandi tora tit eisini at seta spurnartekin við teir og heldur gera tykkara egnu niðurstøður.

    Tit skulu ikki søkja ósemjur, men tit skulu heldur ikki ræðast tær. Sum onkur so beinrakið hevur sagt: “Eru øll somul samd, so er onkur lygn onkustaðni.” Tann fullkomna semjan skapar onga menning – hvørki fyri tykkum sjálvi ella okkum sum samfelag.

    Tískil ynski eg í øðrum lagi at ávirka tykkum til at finna dirvi til at seta spurnartekin. Eins og fiskimaðurin vóni eg, at tit fara at vera opin fyri øðrum hugsanum, og at tit lurta eftir argumentunum hjá hinum – men at tit tora at muta ímóti tí, sum stríðir ímóti tykkara sannføring.

    ***

    Triði boðskapurin í søguni er hesin: Takið tykkum tíð til at njóta - og verið nærverandi!

    Sjálvt um fiskimaðurin saktans kundi sett nakrar stampar afturat henda dagin, gjørdi hann tað ikki. Hann setti seg at njóta lívið og sólseturin. Hann hvíldi seg. Hugsavnaði seg. Hann sat har í fjøruni og var bara til – uttan at skula nakað, náa nakað, klára nakað. Hann bara var.

    Við vitanarsamfelagnum og internetinum hava tit allan heimin í lummanum. Tit verða teppibumbað við vitan allan sólarringin. Men ikki nokk við tí, nei tit verða eisini eggjað til at taka støðu, viðmerkja, senda pengar, deila ella leika á netinum.

    Hetta ger, at støðan í heiminum brádliga tykist vera tykkara persónliga ábyrgd. Alt kemur ósáldað beint inn í tilvitskuna, og mín pástandur er, at hetta eru vit menniskju yvirhøvur ikki innrættað til mentalt!

    Men tað snýr seg ikki bara um tað, tit fáa INN á skermin. Nei, tit skulu eisini deila ÚT. Eg havi eina fatan av, at um tit ikki allatíðina feysa, snappa, insta, tweeta, linkeda ella tumbla, so glíða tit burturímillum. So eru tit ikki ordiligt til.

    Hetta rákið ávirkar ikki bara tykkum ungu. Tað hevur sligið klørnar í okkum øll. Vit mugu støðugt stríðast fyri okkara plássi og eksistensi á alnetinum. Ræðandi kanningar vísa greitt, hvat støðuga trýstið um at verða til staðar á netinum ger við okkum. Og hvat støðuga kunningin um heimsins ræðuleikar ger við okkum. Tað ávirkar okkara mentalu støðu. Og okkara evni at vera nærverandi.

    Vit vita tað – men vit eru kanksa ikki heilt tilvitað um tað. Vit eru ófør at røkja kroppin við heilsugóðum kosti og venjingum – men mentala yvirskotið og heilsuna tosa vit minni um.

    Og er mentala heilsan vánalig, er skjótt, at kenslan av meiningsloysi tekur yvir. At tú kennir teg einsama og ivast í, hví tú í heila tikið ert sett her á jørð.

    Týski høvundurin, Goethe, hevur svarið til tann spurningin. Hann sigur: jú meiri eg hugsi um tað, jú klárari sýnist tað mær, at lívið simpulthen er til, tí tað skal livast. Og eg kann vissa tykkum um, at hann ikki meinti, at lívið skal livast online og undir støðugum trýsti frá øðrum.

    Tað hevði fiskimaðurin skilt. At liva lívið til fulnar krevur, at vit njóta tað, sum VIT halda vera gott. Tí sat hann har í fjøruni og sá út til at gera einki. Men í grundini gjørdi hann tað týdningarmesta av øllum: hann mintist til at njóta. Hann var nærverandi og leysur av øllum trýsti. Hann bara var.

    Í skapanarsøguni lesa vit, at Gud skapti alt, sum er til. Tað má sigast at vera eitt ordans arbeiði. Men so tók hann sær ein heilan dag – ein sjeyndapart av tíðini – til at njóta. Sjálvt Várharra hevði tørv á hvíld, at hugsavna seg og vera nærverandi. Minnist til tað, góðu pisur. Tit skulu arbeiða hart fyri tí, tit brenna fyri. Men tað hevur eins stóran týdning, at tit njóta. Eru nærverandi. Og merkja góða lívið

    ***

    Góðu pisur!

    Nú havi eg roynt at ávirkað tykkum við trimum ymsum boðskapum. Og eg vóni, at tit taka vísdómin hjá fiskimanninum við tykkum, hvagar leiðin so enn ber.

    Tí tað týdningarmesta er ikki, hvat tit gera, men at tit gera tað av fullum hjarta, heilhugað, og at tit líta á tykkara egnu evni at meta um, hvat er best fyri júst tykkum. Takið stýringina!

    Verið ikki vera bangin fyri at fara skeiv. Tað gera vit øll. Ofta! Og tað eru ofta sokallaðu feilirnir, sum mynda og læra okkum mest. Tað er eingin skomm í at viðganga, at tit eru á skeivari kós. Men tað er skomm, um tit ikki vilja ásanna tað og lurta eftir tykkara snilda innara gps’ara. Eg kann lova tykkum, at hjartað tykkara altíð fer at siga tykkum, um tit eru á rættari leið. Tað yvirgongur nevniliga alla nútímans tøkni.

    Tað fer eisini at siga tykkum, um tit kunnu fylgja teirri kós, sum myndugleikarnir meta vera ta bestu. Verið ikki bangin fyri at vera kritisk og seta spurnartekin, um tit ikki eru samd.

    Men setið aldri spurnartekin við tað, hjartað sigur tykkum. Heldur ikki um tað av og á merkir, at tit mugu broyta hugsan ella skifta lívsleið. Tað eyðkennir alla menning, at vit flyta okkum. Tað er ikki ein veikleiki, men ein styrki, at vit tora at standa við tey virðini, vit hava – eisini um hjartað við tíðini broytir hugsan.

    Og fyri at hoyra tað, hjartað sigur tykkum, mugu tit lurta. Tað gera tit við nærveruni. Við hvíldini. Við at sløkkja sjóðið frá umheiminum við jøvnum millumbilum og njóta tað, sum hevur týdning fyri tykkum.

    Við hesum orðum ynski eg tykkum góða ferð, nú tit stoyta tykkum útav eggini.

    Heimurin er opin og hevur nógv at bjóða. Men vónandi gloyma tit ikki hesar oyggjarnar mitt í Atlantshavi. Minnist til hetta lítla fólkið, sum so brennandi ynskir, at tit ein vakran dag koma heim aftur at reiðrast.

    Hjartaliga til lukku - og takk fyri, at eg slapp at røða fyri tykkum henda hátíðardag!

  • Vinnuháskúlin fingið nýggja brúgvaútgerð - 21. juni 2016

    Røða hjá Rigmor Dam, landsstýriskvinnu, í sambandi við at Vinnuháskúlin hevur fingið nýggja brúgvaútgerð

    Góðu tit øll,

    Sum landsstýriskvinna í mentmálum er tað mær ein sonn gleði at verða við til hesa samkomuna á Vinnuháskúlanum í dag í sambandi við at nýggju brúgvasimulatorarnir verða tiknir í nýtslu.

    “Navigare nesesse est!” segði rómverki generalurin Pompejus hin stóri. Norsku víkingarnir høvdu ikki sett búgv á hesum  oyggjum, um teir ikki kendu kynstrini at sigla og føra skip.

    Tá vóru tað sólin, stjørnurnar og seinni kumpassin og loggið, sum vóru álitið í allari navigatión. Men soleiðis er ikki longur. Nú hevur tøknin tikið yvir, og vit kunnu fara á langfart og læra siglingarkynstrið í eini eftirgjørdum heimi – í einum simulatori.

    Tað er hugaligt at síggja, tá ið lærustovnar taka ábyrgd og fremja uppgávur, ið flyta skúlan risafet fram á leið.

    Hetta er hent, nú Vinnuháskúlin hevur dagført allar sínar brúgvasimulatorar til eitt støði, sum er millum tað besta, ið finst á marknaðinum í dag.

    Hetta er gott fyri næmingar, vinnuna og maritimu Føroyar.

    Brúgvasimulatorarnir á Vinnuháskúlanum mugu til einahvørja tíð tryggja eina nútímans frálæru og venjing til næmingar og uttanhýsis skeiðsluttakarar, soleiðis at altjóða reglur á maritima økinum kunnu verða lærd á skúlunum.

    Nú øll vinnubrøv verða endurnýggjað hava inntøkurnar frá skeiðsvirksemi verið hægri enn vanligt, og partur av hesum er brúktur til hesa íløguna. Tí er eisini talan um, at maritima vinnan við hesum hevur fingið nakað aftur fyri at hava brúkt skúlan. Tað er gleðiligt við einum góðum samstarvi.

    Eg skal takka Vinnuháskúlanum fyri stóra arbeiði sum er gjørt við at leggja alt hetta til rættis. Hetta er gjørt í góðum samstarvi við fyritøkuna Kongsberg sum veitara, sum eisini eigur eina takk uppiborna.

    Tað er gott at hava rokkið málinum – fyri at vit í dagsins hátøkniliga samfelag framvegis kunnu siga tey so kendu orðini: “Navigare nesesse est” – tað er neyðugt at sigla.

    Takk fyri.

  • Drotningin vitjar Miðnámsskúlan í Suðuroy - 13. juni 2016

    Røða hjá Rigmor Dam, landsstýriskvinnu, í sambandi við at drotningtin vitjaði í Miðnámsskúlanum í Suðuroy 13. juni 2016

    Deres kongelige højhed.

    Dronning Margrethe.

    Velkommen til Miðnámsskúlan í Hovi på Suðuroy.

    På dette historiske sted kan vi berette om det eneste gymnasium på Suderø og den eneste sundhedsskole på Færøerne.

    Bygden HOV er en af de ældste bygder på Færøerne, den bliver omtalt i Færingesagaen. Skal man tro de gamle tekster, har bygden været beboet af keltiske eneboere fra år 625 før landnamstiden. Keltiske stednavne i området tyder på, at sagaens beretninger kan være sande.

    Ifølge sagaen boede tilbage i det 10. århundrede vikingehøvdingen Havgrímur her på stedet. Med en placering her i Hovi – midt på øen med god udsigt over havet, var der altid mulighed for at holde opsyn med, hvad der skete på havet omkring.

    Men siden Havgrímur valfartede her i området, har der også været andre dygtige observatører, der har besøgt stedet og f.eks. gjort deres indtryk om til fin poesi, og som, efter at de er rejst igen, har sat dybe spor.

    En af dem var den danske digter Nis Petersen (1897-1943), som efter opholdet her på Suderø i 1931 rejste hjem igen til Danmark med digtet Færinger-frænder (1936) i bagagen.

    Undertonen i digtet er den melodi, som havet spiller og som det altid har spillet i det færøske samfund.

    Som indledning til digtet viser Nis Petersen til, hvad der står i kirkebogen for Kvalbø og Trangisvåg pastorat om omkomne mænd ’på søen eller fjeldet’.

    I dag lever vi livet anderledes.

    Her ved Havgríms gravsted har vi etableret en blomstrende ungdomsuddannelse, og selvom vi i dag hovedsaglig bevæger os rundt på nettet, er vi stadigvæk omringet af havet. Og vi nyder udsigten.

    I enkelte udgaver af Færinger frænder har digtet fået undertitlen: Til en dronning.

    Jeg tillader mig at citere to strofer ved denne lejlighed:

    Færinger - frænder

    Til en dronning

    …….

    Færingens vej er som fuglens - en vårdag har vandene kaldt:


    Kom, barn, vi vil vugge dig varsomt - kom, flygt fra de øers basalt!

    Kom med fra de lunende fjelde og op mod det lysende nord.

    Vi griber dig, løfter dig, lover dig færden med livet og døden ombord,

    mens du vugger på vandet.

    ……

    I nat er det høst, og det stormer – jeg mindes den færøske nat,

    hvor huldrerne buldrer paa fjeldet, og havene opkræver skat.

    Da skælver de stolteste klipper, og søerne pisker hvert skær.

    Våger I, færinger, frænder – i nat vil jeg våge med jer!

    (Nis Petersen, 1936)

    Tak!

  • "Sjá tú blánar" í Steinprent mentanarnátt - 3 juni 2016

    Mynd: Jan Hartvig Andersson

    Røða hjá Rigmor Dam til setan av Summarframsýningini “Sjá tú blánar” í Steinprent á mentanarnáttini 3. juni 2016 kl. 17.00

    Góða samkoma.

    Góðu Fríða og Jan, sum so hegnisliga reka Steinprent – listareiðrið mikla.

    Góða “kurator-Kinna”.

    Endiliga var Mentanarnátt aftur í Havn. Tann edrúa og óstressaða, ja, tann mentaða ólavsøkan, sum longu er vorðin ein siðvenja, startskotið til summarið hjá mongum okkara.

    Summarkvøldið, har vit havnarfólk, og onnur við, leggja okkum aftur á og nýta og njóta mentan í breiðum høpi og list á høgum støði.

    Har vit andliga verða lyft upp frá gerandis løtum á heimligum gøtum.

    Og júst summarið er sum tikið úr leikum til slíkar listaløtur. Hesin sansaligi hásongurin, har turkislitta lívið lær, har grøna litspælið sær, har ljós og skuggar bjóða glamlýsinum upp til tølandi kjálkadans - dag og nátt.

    Á mentanarnátt við framsýningum og framførslum av øllum handa slag. Her verður ikki bara víst fram, men bjóðað inn og bjóðað av. Og takk fyri tað!

    Steinprent er vertur, og heitið er úr flaggsanginum “Sjá tú blánar”. Politisk kunnu vit tíbetur leggja afturat: Og tú rodnar sum blóð.

    Verkini eru vald út frá heitinum og eini góðvarnari fatan av sangtekstinum.

    Kenna vit kanska sangin aftur í verkunum? Finna vit tað innlítandi ella útlýtandi, tað altjóða ella tjóðskaparliga, tað lítillátna ella uppblásta? Ella finna vit í verkunum tað lakoniskt beinrakna ella kanska ironisku frástøðuna, sum er so nærløgd, tá vit lýsa okkum sjálvi? Í øllum førum er hetta ein áhugaverdur háttur at viðgera tað heimliga.

    Lat okkum í felag nýta høvi at fagna summarinum við at seta listina í hásæti.

    Og hóast síðstu dagarnir hava verið óvanliga heitir og høgir, so má eg viðganga, at eg eisini elski havnarsummarið, har ljóðliga mjørkatámið avdúkar hvørt eitt veingjasuð, hvønn ein skansamuss, hvørt eitt áratak og hvønn ein brest frá flagginum á Tinganesi.

    Nei, nú er ikki at standa og gána, fær tú heldur og blána, áðrenn framsýningin burt er fánað.

    Góða eydnu við framsýningini og góða mentanarnátt øll somul!

    Takk fyri!

  • Summarframsýning í Norðurlandahúsinum - 3. juni 2016

    Mynd: Fróði Vestervaard

    Røða hjá Rigmor Dam, landsstýriskvinnu – Summarframsýningin 2016 í Norðurlandahúsinum 3. juni, kl. 16.00

     

    Summarframsýningin í Norðurlandahúsinum 2016.

    Kæru gestir. Kæru listafólk. Góðu tit øll somul!

    NÚ.... NÚ verður tað!

    Sum maðurin segði: NOW OR NEVER!

    Vælkomin á summarframsýningina 2016 í Norðurlandahúsinum, sum í ár er eyðkend av fleiri felagsnevnarum

    • Her eru nógv, gávurík og ung listafólk umboðað
    • Øll fødd eftir 1980
    • Øll á veg fram.
    • Nógv av tykkum eru javngomul og yngri enn sjálvt Norðurlandahúsið, sum hevur givið okkum so nógvar, jaligar og mentanarligar upplivingar, síðan tað varð tikið í brúk í 1983. Takk fáið Húsið fyri tað!

    hava vit høvi at síggja, hvørjum tit arbeiða við? Og hvussu tit arbeiða?

    Eru nýggj rák at hóma? Kunnu vit út frá hesum, sum tit leggja fyri dagin hóma nakað um framtíðarútlitini hjá føroyskari list?

    Sum eg havi skilt tað, eru til hesa framsýningina sett tykkum ávís mørk.

    Tit hava t.d. fingið hvønn sín kassa at arbeiða við. Tit eru sloppin at úttrykkja tykkara list umvegis ein, í útgangsstøðinum, innantóman fýrakantaðan kassa.

    Og tað er bæði spennandi og áhugavert at síggja, hvussu nógv ymiskt tit hava fingið burtur úr hesum kassunum.

    Alt hevur sína tíð.

    Og tú kanst siga, at ein er tíðin at vera hugtikin av kassum.

    • Hvør minnist ikki gamla slagaran um Little boxes on the hill side, og ta heimsspeki, ið har sá dagsins ljós?
    • Hvør kennir ikki allar frøðingarnar, ið vilja leggja - ella seta alt - inn í kassar? Fáa kassarnar at passa niður í hvønn annan, fáa teir at passa saman – fáa alt inn í eina hægri eind. Fáa skil á kaossinum!
    • Og hvør kennir ikki øll hesi embætisfólkini, sum – á pappírinum -ikki síggja heimin fyri berum kassum? Men embætisfólkunum til rós má eg siga, at líka so lítið sum hesir kassarnir, vit síggja á framsýningini í dag – líkjast – líka lítið líkjast kassarnir hjá embætisfólkunum. Og tað er júst hesin ymiskleikin, sum skapar spenningin í dagliga virkseminum - hjá frøðingum, hjá embætisfólkum og hjá tykkum listafólkum.
    • Margfeldni er meira eyðsýnt heldur enn einsháttan, stendur skrivað í skránni.

    Og har havi eg eisini lisið, at tað eru ikki bara landamørkini, sum í dag verða brotin niður, men eisini mørkini millum tær ymsu listagreinirnar kámast!

    Og hetta er sanniliga áhugavert at hoyra.

    Tí hvat hendir NÚ? Hvat hendir, tá ið mørkini eru burtur?  Koma so ikki bara onnur mørk aðrastaðni, til aðrar tíðir?

    Spor tíni spreingja

    øll landamørk

    yrkti Rói Patursson um tað mundið, tá ið Norðurlandahúsið varð tikið í brúk, og tá ið listafólkini, sum sýna fram her í Norðurlandahúsinum vóru smábørn ella als ikki vóru til.

    Alt livir.

    Eg fari  at ynskja tykkum øllum til lukku við Summarframsýningini 2016, framyvir blíðan byr á listafólkabreytini og gott summar!

    NÚ! 

    Takk fyri!